Krigen i Ukraina setter plattformselskapene på en vanskelig prøve

KOMMENTAR: Bente Kalsnes om informasjonskrig

Krigen avgjøres på bakken, men det som skjer i mediene og på plattformene har også betydning. Den russiske invasjonen skaper nye utfordringer for plattformselskapene: Hvordan skal de forholde seg til statspropaganda? Hva slags innhold skal slettes, skjules eller løftes opp gjennom algoritmene og innholdsmoderering? Hvem skal få ta disse beslutningene?

Det er ikke nye spørsmål, men de har blitt hyperaktuelle med Russlands brutale invasjon og den pågående informasjonskrigen. Ulike statsledere både i Russland, Ukraina, EU og USA ber nå teknologiselskapene om å løfte frem innhold, fjerne innhold, merke innhold eller fjerne merking av innhold.

Plattformene tar grep

I løpet av de første dagene etter at Russland invaderte Ukraina 24. februar har teknologiplattformene Facebook, Twitter, Google, Telegram og TikTok tatt ulike grep.

Her er en oversikt over noe av det som har skjedd de siste dagene:

• Google (YouTube), Meta (Facebook og Instagram) og Twitter har annonsert tiltak for å nekte russisk statsmedia som Sputnik og RT muligheten til å annonsere på deres plattformer. De har også innført tiltak for å redusere promotering av innhold fra russisk statsmedia gjennom anbefalinger og algoritmer.
• Meta har motsatt seg press fra den russiske internett- og medieregulatoren Roskomnadzor til å fjerne innhold. Samtidig blir Meta truet med delvis nedlukking eller bøter av russiske myndigheter hvis Meta ikke følger en ny lov som krever at utenlandske teknologiselskaper har lokal tilstedeværelse. Russlands Ministry of Information har sendt ordre til Meta om å stoppe uavhengige russiske faktasjekker og å stanse merking av innhold fra statskontrollerte russiske medier. Russlands medieregulator har annonsert delvis begrensninger på tilgang til Facebook for å ha sensurert statlig medieinnhold fra det statlige nyhetsbyrået RIA Novosti, den statlige TV kanalen Zvezda, og proKremlin nyhetssidene Lenta.ru og Gazeta.ru etter at Facebook hadde merket innholdet deres som upålitelig.
• EU innfører sanksjoner mot Sputnik og RT, også kjent som kanaler for russiske statspropaganda. Meta vil innføre begrensninger på adgangen til disse kanalene på Facebook og Instagram innen EU-land. Google har begrenset tilgang til flere russiske statsmedier utenfor Ukraina, blant annet RT, etter henvendelse fra ukrainske myndigheter.
• YouTube var det første sosial media-selskapet som begynte å merke statskontrollert medieinnhold som russiske Sputnik og RT i 2018, Facebook og Twitter startet med denne merkingen i 2020. TikTok har ikke noen publiserte retninglinjer for statlig medieinnhold eller merkinger.
• Etter søndag 27.02 viser ikke lenger Google Maps trafikkinformasjon i Ukraina fordi det kan skape sikkerhetsrisiko å vise hvor folk er samlet.
• Facebook og Twitter har tatt ned desinformasjon-nettverk som har vært målrettet mot personer i Ukraina.
• Appen Telegram er popular i Russland og Ukraina, og blant annet hyppig brukt av Ukrainas myndigheter. Søndag 27.02 postet Telegrams grunnlegger Pavel Durov at tjenesten vurderer å blokkere noen krigs-relaterte kanaler i Ukraina og Russland av frykt for å eskalere konflikten og skape etnisk hat.

Balansegang

Som i så mange andre geopolitiske situasjoner, må plattformselskapene balansere mange hensyn samtidig; ytringsfrihet versus moderering av ulovlig innhold, informasjonstilgang versus spredning av propaganda og desinformasjon.

Samtidig er dette kommersielle, børsnoterte selskaper som ikke nødvendigvis er mest opptatt av å skape de beste rammene for ytringsfrihet og offentlig debatt. Facebook har, med rette, blitt kritisert for å la provokasjoner og emosjoner være drivende mekanismer for synlighet i nyhetsstrømmen. I en krigssituasjon kan en eskalerende og hatsk nyhetsstrøm være spesielt farlig.

Det gjenstår å se om plattformselskapene består denne vanskelig prøven. Erfaringer fra de fem siste årene og de mange skandalene særlig rundt Facebooks håndtering av desinformasjon er ikke oppløftende. Å utestenge medieaktører, som både EU og teknologi-selskaper nå gjør ved å ta Sputnik og RT av luften og plattformene, kan gi uønskede tilbakeslag.

Det kan føre til blokkade av vestlige mediekanaler i Russland, slik som BBC og Der Spiegel, og gjøre det enda vanskeligere for russere å finne alternativ informasjon til den russiske statspropagandaen.

Og nettopp i en slik situasjon, med store mengder informasjon, feilinformasjon og desinformasjon om krigen, er journalistenes jobb med å sortere, kvalitetssikre og kontekstualiser informasjon desto viktigere.

Tekst: Førsteamanuensis Bente Kalsnes, Institutt for kommunikasjon, Høyskolen Kristiania

Referanser: 

• Kalsnes, B., & Ihlebæk, K. A. (2021). Hiding hate speech: political moderation on Facebook. Media, Culture & Society, 43(2), 326–342. https://doi.org/10.1177/0163443720957562
•  Irina Khaldarova & Mervi Pantti (2016) Fake News. The narrative battle over the Ukrainian conflict, Journalism Practice, 10:7, 891-901, DOI: 10.1080/17512786.2016.1163237
• Golovchenko, Y. Measuring the scope of pro-Kremlin disinformation on Twitter. Humanit Soc Sci Commun 7, 176 (2020). https://doi.org/10.1057/s41599-020-00659-9

Vi vil gjerne høre fra deg!     
  
Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.