Terror, klima og geopolitikk: kan vi lære noe av Barbies «nearshoring»?

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Arne Nygaard om forsyningskjeder og logistikksystemer i krisetid

Suez-kanalen stenges ned av terrorister, Panamakanalen stenges ned av klimaendringer. På Taiwan truer geopolitisk usikkerhet Taiwan-stredet og tilgangen til microchips. Verdens viktigste logistiske blodårer stenges ned. Maktforholdene i globale forsyningskjeder forskyves i retning av totalitære land.

Men Barbie flytter hjemover. Dette er «nearshoring». 

Suez-krise 2.0

Houthiene stenger nå ned Rødehavet og veien til Suez-kanalen. Mange ville trodd at når verdens to største marinestyrker Royal Navy og US Navy garanterer skipstrafikken gjennom Suez, vil ikke terrorister med sandaler, Kalashnikov og moped-droner ha en sjanse. Men nei! Situasjonen eskalerer likevel.

Verdens mest avanserte og dyreste hangarskip Gerald R. Ford, som i mai bevoktet Oslofjorden og som kostet 13 milliarder dollar, klarer ikke å stoppe Houthienes moped-droner. Så langt har tre norske skip blitt truffet på vei gjennom Rødehavet til Suez. 

Dette er en no-tech versus super-tech-krig. Og snart betaler vi prisen.

Når kanskje 15% av verdenshandelen går gjennom Rødehavet, og det kan koste minst tre ganger så mye å gå rundt Afrika, får det konsekvenser. Forsyningskjeder som nå i stedet benytter flyfrakt, må betale minst ti ganger mer enn med skipsfrakt. Omveiene fører dessuten til eskalerende nivåer av klimagassutslipp.

Vannveiene til og fra Rødehavet er sårbare flaskehalser for globale forsyningskjeder, som kobler Middelhavet med Indiahavet. Situasjonen omtales som "en ny Suez-krise".  Men i motsetning til i 1956, har kanskje den nåværende Suez-krisen ingen ende. Houthienes ekstreme brutalitet og ekstremisme har påført Jemen enorme lidelser, sult, 400.000 liv og fullstendig ødeleggelse av infrastruktur og boligområder. Houthiene taper ingen ting i en krig mot sivilisasjonen. Selv ikke mot enorm overmakt. 

Panama-kanalen: klimaendringer stanser forsyninger

Men det stopper ikke der. I løpet av de siste månedene har ekstrem tørke forverret seg på grunn av El Niño og ført til vannmangel i Mellom-Amerika. Dette har fått en påfølgende negativ effekt for slusene gjennom Panama-kanalen. Situasjonen kommer til å vedvare inn i 2024. Som et resultat av dette har Panamakanalen, en av verdens viktigste transportveier for internasjonal handel, blitt stadig vanskeligere å passere.

Dette er det siste eksemplet på risiko knyttet til klimaendringer som kan føre til at viktige deler av globale forsyningskjeder kan stanse opp. Under normale forhold transporterer Panamakanalen omtrent 3% av global sjøtransport og 46% av containere som beveger seg fra Nordøst-Asia til USAs østkyst. Fra 1. februar er det bare kapasitet til transport av 18 fartøyer hver dag gjennom kanalen.

Kanskje du nå må vente en stund på vin fra California eller Chile. 

Geopolitisk usikkerhet setter vår digitale utvikling i fare 

En annen sensitiv del av globale forsyningskjeder går gjennom Taiwan-stredet. Etter at Nancy Pelosi i 2022 besøkte øya, demonstrerte Kina hvordan de kunne okkupere øya i en påfølgende militærøvelse.

Den pågående geopolitiske usikkerheten har fått vind i seilene etter presidentvalget for et par uker siden der den mest Kina-kritiske kandidaten William Lai vant. For Taiwan produserer som kjent microchips med stor betydning for det grønne skiftet og digitaliseringen. Taiwan produserer over 60% av verdens microchips og over 90% av de mest avanserte typene.

Med andre ord er det grønne skiftet og digital utvikling i verden avhengig av forsyningskjeder som er eksponert for stor grad av geopolitisk usikkerhet fra et totalitært diktatur. 

«Nearshoring»: når produksjonen flyttes nærmere markedene

Geopolitisk usikkerhet øker presset på globale forsyningskjeder. Særlig på kjeder som har basert strategi på mindre lager og mye transport.

Dette gjelder for eksempel H&M s «fast fashion» der nye kolleksjoner kontinuerlig er på vei til riktig tid til riktig sted. Tid og sted eller «time-to-market» er kjernen i moderne logistikksystemer. Markedet for produkter til Valentinsdagen forsvinner for eksempel hvis produktene kommer frem etter Valentinsdagen 14 februar. Som kjent kjøper ikke folk påske-egg etter påske eller 17. mai-pynt 18. mai.

Noen av verdens største kjeder som Walmart, H&M og Intersport uttaler at de nå vurderer å flytte produksjonen nærmere markedene. De følger i Barbies fotspor gjennom en pågående strategi kalt «nearshoring», som betyr å flytte produksjonen og leverandørene nærmere markedene innenfor samme geografiske region. Mattel, som produserer Barbie, flytter produksjonen fra Indonesia til Monterrey i Mexico, nær grensen til markedet USA. Da slipper hun unna Houthiene, tørken i Panamakanalen og geopolitikken i Taiwan. 

En tredjedel av importen kommer fra autokratiske diktaturer

Nearshoring kan bidra til mindre risiko for avbrudd i forsyningene på grunn av klimaendringer, konflikter og kontinuerlig tilpasning til endringer i markedene. Produktenes livssyklus har generelt blitt kortere og «time-to-market» viktigere.

Dessuten regner vi generelt med at ca. 1/3 av importen i demokratiske land er fra autokratiske diktaturer. For eksempel kommer halvparten av kaffe som vi drikker fra diktaturer. Som vi erfarte for to år siden da Russland angrep Ukraina, var europeisk energiavhengighet av et totalitært land en dårlig ide.

Men også det grønne skiftet gjør oss avhengige av forsyningskjeder for kritisk viktige mineraler som sjeldne jordarter (REE), kobolt og nikkel fra totalitære diktaturer som Kina, Russland og Congo. Stadig flere nordmenn kjører elbiler med 200 kilo mineraler.

Så ja, - vi bør kanskje lære strategi av Barbie!

Tekst: Professor Arne Nygaard, Institutt for markedsføring, Kristiania

Denne teksten ble først publisert i Klassekampen den 10. februar 2024 under tittelen "Suez-krisen 2.0". 

Vi vil gjerne høre fra deg!     

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.   

Hold deg oppdatert på nyheter fra Kunnskap Kristiania:  

• Nyhetsbrev
• Facebook