Kreativ markeds­kommunikasjon

Emnet gir en innføring i begreper, teorier og modeller innen markedsføring og forbrukeratferd. Emnet tar for seg markedsføring fra et strategisk til et operativt nivå. Studenten lærer om hvordan markeds- og kundeinnsikt kan benyttes som grunnlag for markedsføringen.

Tekstforfatteren har en spesiell rolle og funksjon i reklame- og kommunikasjonsbyråene i utvikling av ulike kommunikasjonsløsninger og -aktiviteter. Emnet tar for seg tekstforfatters rolle og forhold til andre funksjoner i byrået og fagets historiske utvikling gjennomgås. Emnets utgangspunkt er å se på reklame som et språklig uttrykk og som bidrag til en menig. Den fortolkende forskningstradisjon vektlegges. De teoretiske perspektiver på språk som påvirkning står sentralt. Emnet fokuser på skrivetrening, utvikling av kundeløfter, tekst til ulike medier samt presentasjon og kundekontakt.

Du kan lese mer om dine valgmuligheter i dette semesteret

https://kristiania.no/for-studenter/valgemner-og-praksis-4/

Markedskommunikasjon produseres i dag med høy frekvens og skal tilpasses mange og svært forskjellige kanaler fortløpende. Dette praktiske emnet forbereder studenten på kreativ, effektiv og multimedial innholdsproduksjon etterspurt i dagens marked. Emnet bygger videre på kunnskap og ferdigheter studentene har opparbeidet seg gjennom kreative emner som tekstforfatting, kreativ skriving, kreative metoder og prosesser. Studentene tilegner seg kunnskap og ferdigheter til å arbeide sammen i team hvor konsepter fra markedsførings- og markedskommunikasjonsteorien omsettes til praktiske og kreative løsninger. En grunnleggende innføring i visuell kommunikasjon er inkludert. Det legges særlig vekt på problemdiagnostisering og forståelse av ulike kommunikasjonsformer, relevante virkemidler og effekt.

Emnet gir en teoretisk og praktisk innføring i sentrale kvalitative metoder. Målet med emnet er at studentene skal oppøve en reflektert holdning til hva kvalitative metoder er, samt øve seg på å anvende disse metodene slik at de senere kan brukes under arbeidet med bacheloroppgaven og i yrkespraksis. Emnet tar særlig for seg kvalitative metoder som dybdeintervju, fokusgrupper, kvalitative innholdsanalyser og observasjonsstudier. I tillegg vil tema som utviklingen av problemstilling og forskningsdesign, analyse av kvalitative data, teoriens rolle i kvalitative studier, forskningskvalitet og forskningsetikk stå sentralt.

Emnet gir en introduksjon til vitenskapelige undersøkelser med vekt på anvendelse av kvalitative metoder med det mål at studentene skal danne seg et grunnleggende bilde av samfunnsvitenskapelige forskningsprosesser og derigjennom oppnå et grunnlag for videre arbeid med metodefaget.

Emnet gir en innføring i forskningsprosessen og spesifiserer en problemstilling eller utarbeider et vitenskapelig forankret spørsmål. Videre skal emnet gi en innføring i valget av kvalitative og kvantitative metoder, metoder for datainnsamling, teoriforankring og analyseteknikker. Studentene får også en innføring i akademisk lesing og skriving, kildehåndtering og vurdering av etiske problemstillinger knyttet til forskning.

I dette emne skal studentene gjennomføre et arbeid som viser praktiske ferdigheter i kreativ markedskommunikasjon, tilegnet gjennom studieløpet. Studentene skal i gruppe levere et større og gjennomarbeidet produkt som viser både de praktiske og teoretiske ferdighetene relevant for fagområdet kreativ markedskommunikasjon. Studentene får tildelt en veileder i prosessen.

I emnet skal:

• Det skal utarbeides en prosjektskisse som godkjennes
• Det skal utviklet en markedskommunikasjons- kampanje for et reelt eller fiktivt produkt/tjeneste eller bedrift/organisasjon. Produkt i denne sammenheng kan også inkludere promotering av sosiale tiltak, veldedige saker samt promotering av selve organisasjonen eller bedriften
• Kampanjen skal være relatert til studieprogrammets innhold
• Kampanjen skal være et større arbeid, som skal inneholde en litteraturgjennomgang av relevant teori, redegjørelse for valg av kreativ(e) metode(r), kommunikasjonsstrategi samt skisser på valgt løsning. Skissene skal være i omfang av fire til fem tekstskisser og fire til fem visuelle skisser
• Kampanjen skal inneholde ulike virkemidler og presenteres i ulike medier og plattformer.

Bacheloroppgaven er et selvstendig arbeid der studentene skal benytte kunnskap og ferdigheter de har opparbeidet seg i løpet av bachelorgraden. Bacheloroppgaven skal ha en tydelig problemstilling innenfor bachelorstudiets fagområde som skal besvares i oppgaven. Oppgaven skal være forankret i relevant teori og studentene skal presentere funn fra arbeidet og diskutere funnene opp mot teori. Bacheloroppgaven er et akademisk arbeid og skal enten være 1) en empirisk oppgave med innsamling av data, 2) en teoretisk oppgave eller 3) en prosjektoppgave.

1. Empirisk oppgave

I en empirisk oppgave skal studentene benytte seg av kvalitativ eller kvantitativ metode for å besvare problemstillingen. Under presenteres eksempler på metoder som kan benyttes i en bacheloroppgave.

Anonyme spørreundersøkelser

• Ved bruk av spørreskjema som metode må studenten(e) benytte program for spørreskjemaer som ikke samler inn IP- adresse, for eksempel Nettskjema.
• Det må ikke samles inn informasjon som kan koble svarene til en person, for eksempel kan ikke e-postadresser eller navn samles inn i spørreskjemaet.

Bruk av eksisterende data (sekundærdata)

• Studenten(e) kan benytte seg av eksisterende data som grunnlag for analysen, for eksempel datasett som er allment tilgjengelig.
• Bacheloroppgaver kan være en del av større forskningsprosjekt og kan benytte data fra forskningsprosjektet.

Eksperiment

• Ved online eksperiment gjelder de samme reglene for anonymisering som beskrevet under spørreundersøkelser.

Intervju

• Det finnes mange intervju-varianter. De som egner seg best for et bachelor-prosjekt er: strukturerte, semistrukturerte eller fokusgrupper.
• Strukturerte intervju kan gjennomføres «ansikt til ansikt». Det er også mulig å gjennomføre strukturerte intervju elektronisk og anonymt via Nettskjema. Ved bruk av strukturerte intervju forventes det minst 10 intervjuer.
• Ved bruk av semistrukturerte intervjuer som metode forventes det normalt sett mellom 5-10 intervjuer, men færre respondenter (3-4) kan være nok i noen tilfeller, for eksempel ved bruk av ekspertintervjuer.
• Ved bruk av fokusgrupper anbefales minst 2 fokusgrupper med 5- 10 deltagere per fokusgruppe.

Observasjon

• Dersom observasjonen er av omfattende art kan den benyttes som hovedmetode, men i mange tilfeller vil det være naturlig å kombinere observasjon med en annen metode.

Tekst/dokument/innholds- analyse

• Tekst/dokument/innholds- analyse som metode innebærer å analysere relevante tekster og/eller dokumenter. Det kan være tekster hentet fra sosiale medier, nettsider, årsrapporter, avisartikler o.l.
• Tekst/dokument/innholds-analyse kan være kvantitativ (ca 100 analyseenheter anbefales) eller kvalitativ (ca 8 - 10 analyseenheter anbefales).

Metodetriangulering

• Det er mulig å benytte flere metoder, for eksempel en kombinasjon av intervju og tekstanalyse. Dersom studenten(e) ikke får tak i tilstrekkelig antall intervjuobjekter, kan dette for eksempel kompenseres for ved å ta med tekstanalyse i tillegg.

2. Teoretisk oppgave

• Studenten(e) kan skrive en teoretisk oppgave hvor en problemstilling analyseres ut fra gjeldende faglitteratur på feltet.
• Det er anbefalt at en teoretisk oppgave diskuterer ca 10 forskningsartikler.
• Ved gjennomføring av en teoretisk oppgave forventes det ikke at studentene samler inn annen empiri, men det må foretas en strukturert analyse og diskusjon om funnene i de aktuelle forskningsartiklene.

3. Prosjektoppgave

• En prosjektoppgave innebærer at studentene gjennomfører er et praktisk arbeid som bør være til nytte for en bedrift / organisasjon.
• En prosjektoppgave kan for eksempel være å utvikle en strategi, markedsplan, forretningsmodell /plan, salgsstrategi, kommunikasjonsplan /strategi, journalistisk produkt eller lignende.
• Studentene skal knytte prosjektet opp til aktuell teori på fagfeltet, og en prosjektoppgave stiller like krav til teori og teoretisk diskusjon som en empirisk oppgave. En prosjektoppgave skal vurderes basert på det akademiske arbeidet som leveres.
• Oppgaven må ta utgangspunkt i gjeldende faglitteratur på feltet og innhentet empiri (både primær- og sekundærdata).
• Oppgaven skal ha en diskusjonsdel som diskuterer anbefalingene i oppgaven opp mot faglitteratur på feltet.

Omfang på bacheloroppgaven er 8000 - 12 000 ord. Dette gjelder for alle typer bacheloroppgaver (både empirisk, teoretisk og prosjektoppgave). Tabeller, vedlegg og referanseliste er unntatt ordtelling. Tabeller skrives inn i tekstformat i Word og skal ikke limes ikke som skjermbilde. Figurer kan legges inn i bildeformat.