Anvendt psykologi

Emnet gir en innføring i ulike måter å forstå psykisk helse på. Emnet fokuserer på ulike faktorer som kan bidra til god psykisk helse og uhelse. Emnet gir en innføring i de mest sentrale psykiske lidelsene. Videre vil emnet ta for seg emosjoner. I den anledning, vil en se på hvordan emosjoner utvikles og funksjonen de har for menneskets psykiske helse, kognitive prosesser og sosiale relasjoner.

Kognitiv psykologi er studiet av mentale prosesser som oppmerksomhet, hukommelse, språk, persepsjon, sansning, bevissthet, beslutningstaking, handlinger, motivasjon, emosjoner og problemløsning. I emnet lærer studenten om prosessene som ligger bak hvordan vi tar til oss, tolker, bearbeider, bruker og bevarer informasjon. Emnet vil omhandle studier av både generelle kognitive funksjoner samt individuelle forskjeller i kognisjon.

Forskningsmetode står sentralt i akademisk virksomhet, og emnet har som formål å utruste studenten med kunnskap for å selvstendig kunne benytte slike metoder. Emnet tar for seg både kvalitative og kvantitative vitenskapelige metoder og forutsetningene for å anvende distinkte metoder i psykologiske undersøkelser. Studentene lærer om mulighetene og begrensningene til ulike kvalitative og kvantitative metoder, og jobber aktivt med å forstå og evaluere andres vitenskapelige arbeider. Emnet omfatter strategier for forskningsdesign, datainnsamling og analysearbeid og legger vekt på etiske og praktiske hensyn en forsker må ivareta. Ved fullført emne er studentene i stand til å benytte kvantitative og kvalitative metoder til å sammenstille, analysere og tolke data.

Du kan lese mer om dine valgmuligheter i dette semesteret

https://kristiania.no/for-studenter/valgemner-og-praksis-4/

Statistisk analyse omfatter forskningsmetoder som benytter seg av tallmateriale for å beskrive og trekke slutninger om forhold og egenskaper i verden. Innen psykologi benyttes statistisk analyse for å kunne danne tydelige bilder om hvordan egenskaper, trekk, og andre psykologiske variabler er representert i enten utvalg eller i en populasjon. Sentralt for statistisk analyse står slutningsstatistikk, som har formål om å generalisere kunnskap fra utvalg til den aktuelle populasjonen.

Emnet tar for seg utredningsmetoder for deskriptiv statistikk, som gjennomsnitt, median, standardavvik, korrelasjonsdesign og regresjonsanalyser. Videre tar emnet for seg sentrale tilnærminger innen slutningsstatistikk, som t-test, variansanalyse og tilhørende signifikanstesting, som har som formål å avdekke om tilgjengelige data kan generaliseres til en større populasjon.

Helsepsykologi tar for seg hvordan atferd, kognisjon, personlighet og kultur i samspill med biologi og sosiale faktorer påvirker individets helse og livskvalitet. I emnet vil studenten lære hvordan kunnskap om slike interaksjoner kan brukes for å fremme helse hos et individ eller en befolkning, forebygge sykdom, samt forstå menneskelige reaksjoner på sykdom og helse. Emnet vil forsøke å gi en helhetlig forståelse av helse og hvordan psykologi kan brukes for å forstå, forebygge og motivere ulik helseatferd. Emnet tar blant annet for seg hvordan psykologisk kunnskap kan bidra i forebygging av ulik helseatferd, som røyking, snusing eller rusmisbruk, samt hvordan mennesker kan motiveres til helsefremmende atferd, som trening og kosthold. Kunnskap om helsepsykologi kan anvendes i helsearbeid, i helsepsykologisk forskning, og i politisk helsearbeid.

Kommunikasjon innbefatter all overføring av et budskap fra en avsender til en mottaker. Gjennom kommunikasjon kan man dele tanker, følelser, ideer, og kunnskaper med intensjonen om å opplyse, overtale, eller skape forståelse. Kommunikasjon foregår også i storskala, kjent som "media" eller "massedistribusjon". Med fremveksten av markedsmodeller der vår oppmerksomhet og tid brukt på forskjellige medier har blitt et produkt, har man sett fremveksten av media med større grad av oppsiktsvekkende og engasjerende, men også manipulerende virkemidler. Dette emnet innbefatter en innføring i kommunikasjon og mediepsykologi, og dets anvendelser.

Bacheloroppgaven er en avsluttende oppgave der studentene skal enten (a) gjennomføre et empirisk prosjekt og skrive en forskningsartikkel, eller (b) gjennomføre et strukturert litteratursøk og skrive en litteraturstudie. Målet er at studentene skal fremvise kunnskap ved å utrede psykologisk teori, samt demonstrere analytiske ferdigheter ved å definere og besvare en konkret problemstilling.

Psykologisk fagkunnskap kan anvendes i mange typer arbeid og som grunnlag for videre utdanning. I dette emnet vil studentene få kartlagt hvor i arbeidslivet det er behov for deres kompetanse, og mulige veier videre etter endt utdanning. Studentene skal undersøke bedrifters mulige behov og utfordringer, og basert på psykologisk teori fremlegge et hypotetisk løsningsforslag. Studentene skal ideelt sett være i direkte kontakt med en bedrift ved å intervjue ansatte eller observere bedriften. Studenten står selv ansvarlig for å komme i kontakt med en slik bedrift. Eventuelt kan studenten oppsøke informasjon om arbeidslivets behov på andre måter, for eksempel gjennom jobbsøknadsportaler, og bruke dette til å kartlegge hvor deres kompetanse kan anvendes.

Emnet vil gi studenten trening i å formidle egen kompetanse, og vil gi muligheten til å vise mulige arbeidsgivere hva de kan bistå med. I tillegg vil studenten få trening i å skrive CV og jobbsøknad, og få tips til hvordan de kan søke for å finne relevant arbeid.