Organisasjons­psykologi og ledelse

I møtet med omverden bruker vi mye tid på å forstå oss selv og de vi møter rundt oss. Kanskje aller mest lurer vi på hvordan vi er like og ulike andre. Dette er også et av de store spørsmålene i psykologien - hvordan forstår vi individer forskjellige fra hverandre?

Individuelle forskjeller er i psykologifaget området for flere kjente begreper som personlighet og intelligens. Selv om individuelle forskjeller har slått godt an i flere sammenhenger, har det vist seg å være særlig aktuelt innenfor organisasjonspsykologien. I over 100 år har forskere og praktikere undersøkt individuelle forskjeller hos både ledere og medarbeidere. I dag er det relativt stor enighet omkring hvordan individuelle forskjeller spiller en viktig rolle for hvordan vi forstår god ledelse og effektive organisasjoner. Ikke bare brukes individuelle forskjeller til å beskrive typiske individer i ulike roller, karrierer, og stillinger. Individuelle forskjeller knyttet til ulike prestasjonskriterier er vel så relevant til å forstå trender i arbeidslivet. Dette hjelper organisasjoner å legge til rette for-, og utvikle individuelle prestasjoner. I tillegg til å gi studentene innsikt i hvordan individuelle forskjeller har utviklet seg frem til i dag, gir emnet også konkret kunnskap om ulike teorier og metoder og hvordan disse bidrar med å forklare relevante sammenhenger som for eksempel utdannelse, karrierevei, prestasjoner, ledelse og suksess.

Som en del av emnet introduseres studentene for vitenskapelige forskningsartikler relevant for individuelle forskjeller og psykologiske tester. Emnet gir derfor også studentene avansert kunnskap i kvantitativ metode og psykologifagets statistiske tradisjoner, ofte omtalt som psykometri. Hensikten er at studentene skal kjenne til individuelle forskjeller og hvordan disse måles, men også være kritisk til kvaliteten til ulike tester og bruken av disse.

Sentrale tema i dette emnet:

• Individuelle forskjeller i et moderne arbeidsliv
• Historiske perspektiver på personlighet og intelligens
• Måling av individuelle forskjeller
• Psykometri i praksis
• Psykologiske tester i forskning
• Psykologiske tester i arbeidslivet

Som en del av emnet vil studentene få kjennskap til flere psykologiske tester som brukes i arbeidslivet i dag. Dette gir studentene innsikt som bygger praktiske ferdigheter de selv kan bruke til å løse arbeidsoppgaver og prosjekter innenfor ledelse og organisasjon.

Aldri har vi mennesker omgitt oss med så mye teknologi som nå, også i organisasjoner. Teknologien forenkler ikke bare hverdagen, men også effektiviteten i organisasjoner. Samtidig er det relativt stor enighet om at mennesket er - og forblir - den viktigste ressursen i organisasjoner. Organisasjoner er ikke bare på jakt etter å ansette dyktige mennesker. Enda viktigere er det å ivareta de menneskelige ressursene på best mulig måte. Ikke minst utfordrer den nye teknologien utfordrer hvordan organisasjoner tilnærmer seg og legger til rette for de menneskelige ressursene i fremtiden.

Til forskjell fra teknologi, knyttes de menneskelige ressursene til individets evne til å føle, tenke og mene egne ting. Dette gjør ikke mennesket bare unikt fra teknologi, men også fra hverandre. Ulike individer har en tendens til å føle, tenke og mene ulike ting. Derfor har begrepet læring en sentral posisjon i organisasjoner. Ikke bare trenger menneskene å lære seg nye ting, men de må også lære av hverandre - på tvers - for å jobbe mest mulig effektivt sammen.

I tillegg til å gi studentene innsikt i de mest sentrale perspektivene på individuell læring, gir emnet også konkret kunnskap om hvordan ulike teorier og metoder relevant for individuell læring egner seg til å beskrive menneskelige ressurser og effektivitet i organisasjoner.

Som en del av emnet introduseres studentene for vitenskapelige forskningsartikler hvor trening og utvikling av individer i organisasjoner står sentralt. Emnet gir derfor også studentene avansert kunnskap om hvordan organisasjoner kan planlegge, gjennomføre, og evaluere strategisk trening og utvikling for å styrke de menneskelige ressursene.

Sentrale tema i dette emnet:

• Hvordan påvirkes individer av teknologi?
• Hvordan lærer mennesker?
• Hvordan lærer organisasjoner?
• Hvordan trene og utvikle mennesker?

Som en del av emnet vil studentene få kjennskap til flere trening- og utviklingsprosesser fra virkeligheten. Hensikten er å gi studentene praktiske ferdigheter de selv kan bruke til å løse arbeidsoppgaver og prosjekter innenfor ledelse og organisasjon.

Emnet gir en teoretisk og praktisk innføring i strategifaget. Det forutsettes ikke at studentene har innføringskurs i strategisk analyse fra tidligere. Det vil bli introduksjon også på mer avansert nivå med nyere forskningsbasert kunnskap om de aktuelle temaene fra forskningsfronten, også med kritiske perspektiver.

Emnet vil ta for seg følgende temaer:

• konseptet ‘strategi’ og hovedretninger innen fagfeltet
• fagfeltets opprinnelse, historie og utvikling
• konkurranse og omgivelsesanalyse
• interne analyse og ressursbasert teori
• strategiske valg, slikt som gir en virksomhet alternative muligheter
• strategiske handlinger, slike som strategiprosesser, implementering, organisering og praksis

Emnet er en praktisk og analytisk gjennomgang av kvalitative forskningsmetoder og vitenskapsfilosofi.

Emnet består av to hoveddeler: I den første delen er fokuset på vitenskapsteori. Emne gir en oversikt over sentrale vitenskapsteoretiske skoler og deres betydning for forskning. Den andre delen er en gjennomgang av kvalitativ metode. Emne presenterer sentrale faser i kvalitativ forskning, deriblant design i et kvalitativt forskningsprosjekt , metoder for datainnsamling , og analyse av kvalitativ forskningsmateriale. i tillegg fokuserer emne på kvalitetssikring av kvalitative forskningsprosjekter, samt forskningsetiske utfordringer.

Emnet gir en videregående innføring i ulike aspekter ved et kvantitativt forskningsprosjekt. Undervisningen er rettet inn mot studenter i strategisk kommunikasjon, markedsføring, innovasjon og HR. Empiriske eksempler fra nyere forskning, så vel som praktisk anvendelse av kvantitative teknikker for analyse ved hjelp av bl.a. statistisk programvare og kritisk refleksjon rundt fordeler og ulemper ved ulike teknikker vil bli vektlagt i undervisningen.