Dansekunst – fordypning jazzdans

Forestillingspraksis II, Jazzdans, legger vekt på å gi studenten bred kompetanse som utøvende og skapende danser, i samsvar med jazzdansens uttrykk og egenart.

Studentene får undervisning som på ulike måter bygger opp og fremmer utøverferdigheter og skapende dansekunstnerisk arbeid. Det gis arbeidsverktøy innenfor improvisasjon, musikkteater og koreografisk arbeid og metoder. Det arbeides med å skape, utøve og formidle dansekunst i ulike kontekster, former og scenerom med ny koreografi eller repertoar. Mindre interne og/eller eksterne visninger av eget og andres skapende arbeid kan inngå. Emnet kan også omfatte kortere workshops med aktuelle dansekunstnere. Studenten får erfaring med å planlegge, gjennomføre og evaluere dansekunstprosjekt, og å reflektere rundt bærekraft og mangfold i scenekunstens kontekst.

Jazzdansteknikk II vektlegger forankring av en sterk teknisk base bestående av plassering, forflytning, presisjon og størrelse i bevegelse, samt dynamisk variasjon. Emnet utvikler forståelse for de mange stiler og uttrykk innen jazzdans, og det presenteres verktøy for å stimulere studentens skaperevne. Sangundervisning bidrar til studentenes dansekunstneriske uttrykk og allsidighet. Kortere kurs i teknikker fra andre sjangre kan inngå. Det legges vekt på uttrykksmessige og tekniske overføringsverdier, samt evne til selvstendig arbeid og refleksjon.

Forestillingspraksis II, samtidsdans gir studenten bred kompetanse som utøvende og skapende danser, i samsvar med samtidsdansens uttrykk og egenart. Det legges vekt på selvstendig forståelse og refleksjon rundt studentens dansekunstneriske utvikling.

Emnet gir kunnskap om ulike metoder og tilnærminger til det å utøve, skape og formidle dansekunst i ulike kontekster. Improvisasjon blir vektlagt både som metode for å skape bevegelse og koreografisk materiale, og som eget kunstuttrykk. Koreografisk komposisjon gir innføring i ulike koreografiske tradisjoner, metoder og tenkning. Forskjellige måter å forholde seg til bruk av musikk og lyd står sentralt. Studier av og innstudering i koreografiske verk, gir erfaring med ulike dansekunstuttrykk. Studentene utvikler skapende og utøvende ferdigheter gjennom ledete og selvstendige oppgaver, alene og i samhandling med andre. Studenten får erfaring med å planlegge, gjennomføre og evaluere dansekunstprosjekt, og å reflektere rundt bærekraft og mangfold i scenekunstens kontekst. Å delta i visninger av eget og andres skapende arbeid kan inngå. Emnet kan også omfatte workshops med aktuelle dansekunstnere.

Samtidsdansteknikk II omfatter et bredt spekter av teknikker tilknyttet samtidsdans, her inngår moderne dans, postmoderne dans og samtidige teknikker, hvor studenten øker sine dansetekniske og uttrykksmessige ferdigheter. Kurs i teknikker fra andre sjangre kan inngå. Det legges vekt på egenutvikling, kroppslig læring, selvstendig refleksjon og en utforskende tilnærming til dans. Improvisasjonsformer og partnerarbeid utvikler studentens dansekunstneriske praksis og uttrykk.

I Danseteknikker II øker studentene sine dansetekniske og uttrykksmessige ferdigheter. Det legges vekt på selvstendig arbeid og refleksjon rundt egen utvikling og undervisningsinnhold, i tillegg til kunnskap om sjangrene som inngår i emnet, og om overføringsverdien dem i mellom.

Med jazzdansteknikk som hovedområde videreutvikles studentenes ferdigheter og forståelse for ulike stiler og uttrykk innen jazzdans, slik som tradisjonell jazzdans, samtidsjazz/ contemporary jazz, musikkteater, street og kommersielle stiler.

Samtidsdans omfatter samtidige stiler og etablerte teknikker med særlig vekt på gulvarbeid og en utforskende tilnærming til bevegelse. Kurs i partnerarbeid og/eller kontaktimprovisasjon kan inngå. Klassisk ballett utgjør et viktig og gjennomgående supplement for studentens dansetekniske utvikling. Andre kurs som styrker studentens allsidighet, prestasjonsevne og evne til å ivareta egen utvikling inngår. Sangundervisning bidrar til studentenes dansekunstneriske uttrykk og allsidighet.

Danseteknikker III bygger videre på Danseteknikker II, hvor studentene øker sine dansetekniske og uttrykksmessige ferdigheter. Det legges vekt på selvstendig arbeid og refleksjon rundt egen utvikling og undervisningsinnhold, i tillegg til kunnskap om sjangrene som inngår i emnet, og om overføringsverdien dem imellom.

Med jazzdansteknikk som hovedområde videreutvikles studentenes ferdigheter og forståelse for ulike stiler og uttrykk innen jazzdans, slik som tradisjonell jazzdans, samtidsjazz/ contemporary jazz, musikkteater, street og kommersielle stiler.

Samtidsdans omfatter samtidige stiler og etablerte teknikker med særlig vekt på gulvarbeid og en utforskende tilnærming til bevegelse. Klassisk ballett utgjør et viktig og gjennomgående supplement for studentens dansetekniske utvikling. Andre kurs som styrker studentens prestasjonsevne, allsidighet og evne til å ivareta egen utvikling inngår. Sangundervisning bidrar til studentenes dansekunstneriske uttrykk og allsidighet.

Forestillingspraksis II har to hovedområder: repertoar og scenisk formidling, og praktisk skapende arbeid i koreografiske fag.

Studenten får en forståelse av ulike performative tilnærminger ved å studere et bredt repertoar av eksisterende og/eller nyskapte verk innen jazzdans, i tillegg til samtidsdans, musikkteater, street, kommersielle eller andre aktuelle stiler. Dette arbeides med i kurs med interne visninger og i en større produksjon for offentlig visning.

Studenten videreutvikler sine skapende og kompositoriske ferdigheter gjennom improvisasjon og komposisjon. Studentene får en innføring i metoder utarbeidet av sentrale koreografer og i dans for kamera.

Studentens evne til analyse, refleksjon og kontekstualisering videreutvikles med særlig vekt på sammenheng mellom tradisjon og fornyelse.

Forestillingspraksis III bygger videre på Forestillingspraksis II og har to hovedområder: praktisk skapende arbeid i koreografiske fag, og repertoar og scenisk formidlingsarbeid.

Studentene arbeider under veiledning med et selvstendig forestillingsprosjekt i grupper. De samarbeider om å utarbeide og utøve en egen forestilling til offentlig visning på scenen. Studentene får innføring i sceneteknikk i forbindelse med prosjektet. Gjennom prosjektet utvikler studenten sin kunstneriske praksis og selvstendighet i samarbeid og utveksling med andre.

Studier av et bredt repertoar med ulike tema og stiler videreføres med korte kurs med interne visninger. Semesteret avsluttes med en offentlig forestilling på scenen av utvalgt repertoar og/eller nye verk av etablerte koreografer. Studentenes egne koreografiske arbeid kan også inngå i den avsluttende visningen.

Studentens evne til analyse, refleksjon og kontekstualisering videreutvikles, blant annet gjennom veiledning i selvstendig arbeid.

Scenekunst i kontekst II er et fellesfag for studieprogrammene ved Institutt for scenekunst. Emnets hovedområder er estetikk og historie, entreprenørskap og refleksjon og formidling. I emnet videreføres og utdypes arbeidet fra Scenekunst i kontekst 1.

Studenten studerer ulike historiske perspektiv i relasjon til samtidige og performative uttrykk og i en kulturell og samfunnsmessig kontekst. Det arbeides også med scenekunstens estetikk og dramaturgiske modeller og innganger.

I entreprenørskap videreutvikler studenten sin evne til kreativt og innovativt selvstendig arbeid, individuelt og i gruppe. Det gis en innføring i metoder for prosjektarbeid. Det arbeides videre med å se scenekunsten og scenekunstnerens muligheter for sosialt-, kunstnerisk- og bærekraftig entreprenørskap.

I emnet får studenten kunnskap om kritisk tenkning og undersøker hvordan denne kan bidra inn i arbeidsprosesser og individuelle uttrykk i scenisk arbeid.

Du kan lese mer om dine valgmuligheter i dette semesteret

https://kristiania.no/for-studenter/valgemner-og-praksis-4/

Forestillingspraksis III forbereder studentene for et yrkesliv som utøvende dansekunstner, og emnet legger vekt på å gi studenten bred kompetanse som utøvende og skapende danser, i samsvar med jazzdansens mange uttrykk. Emnet gir studenten direkte kontakt med bransjen i møte med aktuelle nasjonale og internasjonale dansekunstnere.

Studenten lærer å planlegge, gjennomføre og evaluere dansekunstprosjekt. I prosjektet skal studenten videreutvikle sin kunnskap som utøver med fokus på formidling av dansekunst.

Studenten arbeider i avgangsforestilling i en tilnærmet profesjonell produksjon med flere verk av aktuelle nasjonale og/eller internasjonale koreografer innen jazzdansfeltet. Verkene vises for publikum og bransje og dette gir studentene direkte kontakt med potensielle arbeidsgivere. Studenten får kunnskap om scenen som arbeidsplass og alle ledd som inngår i en scenisk produksjon.

Emnet omfatter workshops med aktuelle dansekunstnere, samt yrkeslivskunnskap og auditiontrening. Det legges vekt på å utvikle studentens identitet som utøver, skapende og medskapende dansekunstner.

I Jazzdansteknikk III utvikler studentene sine dansetekniske ferdigheter til et profesjonelt nivå, med integrerte dansetekniske ferdigheter, stilforståelse og uttrykksevne. Den tradisjonelle jazzformen, musikkteater og samtidige uttrykk, gir relevans for det aktuelle arbeidsmarkedet. Det arbeides med videreutvikling av studentens potensiale som formidler av koreografisk uttrykk, samt selvstendighet i egen refleksjon og forståelse over egen danseutøvelse og skaperevne. Kurs i teknikker fra andre sjangre kan inngå.

Forestillingsarbeid III, samtidsdans forbereder studenten for et yrkesliv som utøvende dansekunstner. Emnet utvikler studentens kunstneriske formidlingsevner og møte med publikum står sentralt. Det vektlegges selvstendig forståelse og refleksjon rundt egen dansekunstneriske utvikling og interesser, sett i relasjon til samtidsdansens ulike tradisjoner. Emnet gir studenten direkte kontakt med bransjen i møte med aktuelle nasjonale og internasjonale dansekunstnere.

Studenten arbeider med et egendefinert utøvende og/eller skapende prosjekt, alene eller i samarbeid med medstudenter. Studenten lærer å planlegge, gjennomføre og evaluere et eget prosjekt. I prosjektet skal studenten videreutvikle sin kunnskap som utøver med fokus på formidling av dansekunst, i et bredt perspektiv.

Studenten arbeider i avgangsforestilling i en tilnærmet profesjonell produksjon med flere bestillingsverk av aktuelle nasjonale og/eller internasjonale koreografer innen samtidsdansfeltet. Verkene vises for publikum og bransje og dette gir studentene direkte kontakt med potensielle arbeidsgivere. Studenten får kunnskap om scenen som arbeidsplass og alle ledd som inngår i en scenisk produksjon.

Emnet omfatter workshops med aktuelle dansekunstnere, samt yrkeslivskunnskap, blant annet med orientering om bransjens infrastrukturer og strategier for karrierebygging. Det legges vekt på å utvikle studentens identitet som samtidsdanser.

Samtidsdansteknikk 3 omfatter et bredt spekter av teknikker tilknyttet samtidsdans, herunder postmoderne dans og moderne dans, med særlig vekt på samtidige teknikker. Dette gir relevans for det aktuelle arbeidsmarkedet. Kurs i teknikker fra andre sjangre kan inngå. Studentene utvikler sine dansekunstneriske ferdigheter til et profesjonelt nivå, med selvstendig og integrerte dansetekniske ferdigheter, stilforståelse og uttrykksevne. Det legges vekt på selvstendig forståelse og refleksjon over egen danseutøvelse, sett i relasjon til forskjellige dansekunstneriske ståsted og tradisjoner.

I Danseteknikker IV utvikler studentene sin kompetanse til et profesjonelt nivå, med integrerte dansetekniske ferdigheter, musikalitet, stilforståelse og uttrykksevne. Det legges vekt på allsidighet og arbeidslivsrelevans gjennom arbeid med både jazzdans, samtidsdans og kommersielle stiler, i tillegg til klassisk ballett og sangundervisning. Emnet har hovedvekt på jazzdans. Kurs i musikkteater, partnerarbeid og teknikker fra andre sjangre kan inngå.

I emnet arbeides det med selvstendig forståelse og refleksjon over egen danseutøvelse, sett i relasjon til ulike dansekunstneriske ståsted og tradisjoner.

Forestillingspraksis IV forbereder studentene for et arbeidsliv som utøvende dansekunstner. Emnet gir en fordypet forståelse av danserens rolle i koreografiske prosesser og det scenekunstneriske fellesskapet.

Gjennom å arbeide med aktuelle nasjonale og internasjonale koreografer, får studenten erfaring med å delta som utøver og medskaper i ulike koreografiske prosesser. De koreografiske verkene framføres offentlig på scenen i en høstvisning og en avgangsforestiling i vårsemesteret. Avgangsforestillingen er en tilnærmet profesjonell helaftens produksjon.

Emnet utvikler studentens kunstneriske formidlingsevner og møtet med publikum står sentralt. Det vektlegges selvstendig forståelse og refleksjon rundt studentens egne dansekunstneriske utvikling og interesser, sett i en større faglig og samfunnsmessig kontekst. Emnet gir studentene direkte kontakt med potensielle arbeidsgivere.

Scenekunst i kontekst III er et fellesfag for studieprogrammene ved Institutt for scenekunst. Emnets hovedområder er estetikk og historie, entreprenørskap og refleksjon og formidling. I emnet videreføres og utdypes arbeidet fra Scenekunst i kontekst II.

I emnet viderefører studenten arbeidet med å forstå scenekunsten i samspill med ulike kontekster, og hvordan dette kan brukes prosessuelt og performativt. I emnet undersøker studentene spesielt scenekunst i samtiden, samt aktuell forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid

Studenten forbereder seg i dette emnet på et selvstendig yrkesliv, hvor planlegging og utvikling av egen karriere, presentasjon og ferdigheter i entreprenørskap inngår.

I Bacheloroppgaven i Bachelor i Expanded Jazz Dance er knyttet til dans som scenekunst. Studenten skal gjennomføre et selvdrevet utforskningsarbeid knyttet til sin egen utøvende praksis og kunstneriske interesse, som fører fram til et utøvende kunstnerisk eller skriftlig vitenskapelig resultat. Det gis innføring i metoder for kunstnerisk utviklingsarbeid som gir studenten kjennskap til hvordan kunstneren kan forske gjennom kunsten. I emnet belyses dansekunstfaglige, etiske og kunstneriske problemstillinger, samt metoder for refleksjon og formidling av prosjektets resultat.

Innenfor en gitt ramme utarbeider studenten et eget dansekunstnerisk utforskningsprosjekt i samarbeid med veileder. I prosessen og i presentasjonen av det kunstneriske resultatet eller skriftlig oppgave skal studenten vise selvstendighet og kunne reflektere kritisk over eget arbeid.

Studenten skal kunne dokumentere sin arbeidsprosess og metodebruk, reflektere over og diskutere dansekunstnerisk praksis, samt kunne plassere sin egen kunstpraksis i fagfeltet.