Dansekunst – fordypning jazzdans

I Danseteknikker II øker studentene sine dansetekniske og uttrykksmessige ferdigheter. Det legges vekt på selvstendig arbeid og refleksjon rundt egen utvikling og undervisningsinnhold, i tillegg til kunnskap om sjangrene som inngår i emnet, og om overføringsverdien dem i mellom.

Med jazzdansteknikk som hovedområde videreutvikles studentenes ferdigheter og forståelse for ulike stiler og uttrykk innen jazzdans, slik som tradisjonell jazzdans, samtidsjazz/ contemporary jazz, musikkteater, street og kommersielle stiler.

Samtidsdans omfatter samtidige stiler og etablerte teknikker med særlig vekt på gulvarbeid og en utforskende tilnærming til bevegelse. Kurs i partnerarbeid og/eller kontaktimprovisasjon kan inngå. Klassisk ballett utgjør et viktig og gjennomgående supplement for studentens dansetekniske utvikling. Andre kurs som styrker studentens allsidighet, prestasjonsevne og evne til å ivareta egen utvikling inngår. Sangundervisning bidrar til studentenes dansekunstneriske uttrykk og allsidighet.

Danseteknikker III bygger videre på Danseteknikker II, hvor studentene øker sine dansetekniske og uttrykksmessige ferdigheter. Det legges vekt på selvstendig arbeid og refleksjon rundt egen utvikling og undervisningsinnhold, i tillegg til kunnskap om sjangrene som inngår i emnet, og om overføringsverdien dem imellom.

Med jazzdansteknikk som hovedområde videreutvikles studentenes ferdigheter og forståelse for ulike stiler og uttrykk innen jazzdans, slik som tradisjonell jazzdans, samtidsjazz/ contemporary jazz, musikkteater, street og kommersielle stiler.

Samtidsdans omfatter samtidige stiler og etablerte teknikker med særlig vekt på gulvarbeid og en utforskende tilnærming til bevegelse. Klassisk ballett utgjør et viktig og gjennomgående supplement for studentens dansetekniske utvikling. Andre kurs som styrker studentens prestasjonsevne, allsidighet og evne til å ivareta egen utvikling inngår. Sangundervisning bidrar til studentenes dansekunstneriske uttrykk og allsidighet.

Forestillingspraksis II har to hovedområder: repertoar og scenisk formidling, og praktisk skapende arbeid i koreografiske fag.

Studenten får en forståelse av ulike performative tilnærminger ved å studere et bredt repertoar av eksisterende og/eller nyskapte verk innen jazzdans, i tillegg til samtidsdans, musikkteater, street, kommersielle eller andre aktuelle stiler. Dette arbeides med i kurs med interne visninger og i en større produksjon for offentlig visning.

Studenten videreutvikler sine skapende og kompositoriske ferdigheter gjennom improvisasjon og komposisjon. Studentene får en innføring i metoder utarbeidet av sentrale koreografer og i dans for kamera.

Studentens evne til analyse, refleksjon og kontekstualisering videreutvikles med særlig vekt på sammenheng mellom tradisjon og fornyelse.

Forestillingspraksis III bygger videre på Forestillingspraksis II og har to hovedområder: praktisk skapende arbeid i koreografiske fag, og repertoar og scenisk formidlingsarbeid.

Studentene arbeider under veiledning med et selvstendig forestillingsprosjekt i grupper. De samarbeider om å utarbeide og utøve en egen forestilling til offentlig visning på scenen. Studentene får innføring i sceneteknikk i forbindelse med prosjektet. Gjennom prosjektet utvikler studenten sin kunstneriske praksis og selvstendighet i samarbeid og utveksling med andre.

Studier av et bredt repertoar med ulike tema og stiler videreføres med korte kurs med interne visninger. Semesteret avsluttes med en offentlig forestilling på scenen av utvalgt repertoar og/eller nye verk av etablerte koreografer. Studentenes egne koreografiske arbeid kan også inngå i den avsluttende visningen.

Studentens evne til analyse, refleksjon og kontekstualisering videreutvikles, blant annet gjennom veiledning i selvstendig arbeid.

Scenekunst i kontekst II er et fellesfag for studieprogrammene ved Institutt for scenekunst. Emnets hovedområder er estetikk og historie, entreprenørskap og refleksjon og formidling. I emnet videreføres og utdypes arbeidet fra Scenekunst i kontekst 1.

Studenten studerer ulike historiske perspektiv i relasjon til samtidige og performative uttrykk og i en kulturell og samfunnsmessig kontekst. Det arbeides også med scenekunstens estetikk og dramaturgiske modeller og innganger.

I entreprenørskap videreutvikler studenten sin evne til kreativt og innovativt selvstendig arbeid, individuelt og i gruppe. Det gis en innføring i metoder for prosjektarbeid. Det arbeides videre med å se scenekunsten og scenekunstnerens muligheter for sosialt-, kunstnerisk- og bærekraftig entreprenørskap.

I emnet får studenten kunnskap om kritisk tenkning og undersøker hvordan denne kan bidra inn i arbeidsprosesser og individuelle uttrykk i scenisk arbeid.

Du kan lese mer om dine valgmuligheter i dette semesteret

https://kristiania.no/for-studenter/valgemner-og-praksis-4/

I Danseteknikker IV utvikler studentene sin kompetanse til et profesjonelt nivå, med integrerte dansetekniske ferdigheter, musikalitet, stilforståelse og uttrykksevne. Det legges vekt på allsidighet og arbeidslivsrelevans gjennom arbeid med både jazzdans, samtidsdans og kommersielle stiler, i tillegg til klassisk ballett og sangundervisning. Emnet har hovedvekt på jazzdans. Kurs i musikkteater, partnerarbeid og teknikker fra andre sjangre kan inngå.

I emnet arbeides det med selvstendig forståelse og refleksjon over egen danseutøvelse, sett i relasjon til ulike dansekunstneriske ståsted og tradisjoner.

Forestillingspraksis IV forbereder studentene for et arbeidsliv som utøvende dansekunstner. Emnet gir en fordypet forståelse av danserens rolle i koreografiske prosesser og det scenekunstneriske fellesskapet.

Gjennom å arbeide med aktuelle nasjonale og internasjonale koreografer, får studenten erfaring med å delta som utøver og medskaper i ulike koreografiske prosesser. De koreografiske verkene framføres offentlig på scenen i en høstvisning og en avgangsforestiling i vårsemesteret. Avgangsforestillingen er en tilnærmet profesjonell helaftens produksjon.

Emnet utvikler studentens kunstneriske formidlingsevner og møtet med publikum står sentralt. Det vektlegges selvstendig forståelse og refleksjon rundt studentens egne dansekunstneriske utvikling og interesser, sett i en større faglig og samfunnsmessig kontekst. Emnet gir studentene direkte kontakt med potensielle arbeidsgivere.

Scenekunst i kontekst III er et fellesfag for studieprogrammene ved Institutt for scenekunst. Emnets hovedområder er estetikk og historie, entreprenørskap og refleksjon og formidling. I emnet videreføres og utdypes arbeidet fra Scenekunst i kontekst II.

I emnet viderefører studenten arbeidet med å forstå scenekunsten i samspill med ulike kontekster, og hvordan dette kan brukes prosessuelt og performativt. I emnet undersøker studentene spesielt scenekunst i samtiden, samt aktuell forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid

Studenten forbereder seg i dette emnet på et selvstendig yrkesliv, hvor planlegging og utvikling av egen karriere, presentasjon og ferdigheter i entreprenørskap inngår.

I Bacheloroppgaven i Bachelor i Expanded Jazz Dance er knyttet til dans som scenekunst. Studenten skal gjennomføre et selvdrevet utforskningsarbeid knyttet til sin egen utøvende praksis og kunstneriske interesse, som fører fram til et utøvende kunstnerisk eller skriftlig vitenskapelig resultat. Det gis innføring i metoder for kunstnerisk utviklingsarbeid som gir studenten kjennskap til hvordan kunstneren kan forske gjennom kunsten. I emnet belyses dansekunstfaglige, etiske og kunstneriske problemstillinger, samt metoder for refleksjon og formidling av prosjektets resultat.

Innenfor en gitt ramme utarbeider studenten et eget dansekunstnerisk utforskningsprosjekt i samarbeid med veileder. I prosessen og i presentasjonen av det kunstneriske resultatet eller skriftlig oppgave skal studenten vise selvstendighet og kunne reflektere kritisk over eget arbeid.

Studenten skal kunne dokumentere sin arbeidsprosess og metodebruk, reflektere over og diskutere dansekunstnerisk praksis, samt kunne plassere sin egen kunstpraksis i fagfeltet.