Informasjons­teknologi - Programmering

Dette emnet gir studenten kunnskap om utvikling av kode for å kunne behandle forespørsler sendt fra web-klienter. Emnet gir ferdigheter innen praktisk strukturering og feilretting av koden, med kunnskap om verktøy for utvikling, bygging og enhetstesting. Gjennom emnet vil studenten lære å utvikle applikasjoner med og uten rammeverk for persistens og forretningslogikk. Videre gir emnet innsikt i hvordan programmere kan involvere seg og holde seg faglig oppdatert gjennom ulike fora.

This course aims to develop your skills in the design, implementation in Java and analysis of algorithms, to study algorithms for a range of important standard problems, to introduce you to the theory of NP-completeness together with its practical implications, and to make you aware of fundamental concepts of computability.

Overgangen til webrammeverk som React og AngularJS er å regne som ett av de største paradigmeskiftene i webutviklings historie. Emnet gir en innføring i og praktisk erfaring med god praksis og ulike verktøy til bruk under utvikling av webapplikasjoner og Application Programming Interfaces (API-er) innenfor dette nye paradigmet.

Du kan lese mer om dine valgmuligheter i dette semesteret

https://kristiania.no/for-studenter/valgemner-og-praksis-4/

Programvaresystemer vokser i kompleksitet og det blir nødvendig å bedre håndtere deres struktur og interaksjoner. En teknikk for å administrere kompleksitet for nettbaserte systemer (f.eks. REST, GraphQL, etc.) og for kommunikasjonsprotokollene som brukes (f.eks. HTTP) er mikrotjenester.

Dette kurset vil introdusere konseptet mikrotjenester, og praktisk erfaring med verktøyene og metodene som kan brukes til å utvikle distribuerte systemer, enten fra bunnen av eller fra eksisterende monolittiske systemer. Studentene vil lære å bruke denne typen programvarearkitektur, sammen med dens fordeler og ulemper. Kurset vil fokusere på mikrotjenestearkitekturer, og emner som er essensielle for å implementere disse arkitekturene (f.eks. Load Balancers, API Gateways, Circuit Breakers, meldingsorientert mellomvare og auto-scaling). I tillegg vil studentene få en dypere forståelse av hvilken innvirkning slike arkitektoniske valg har på programvareutviklingsprosessen.

Emnet skal gi studenten en forståelse av hva DevOps og et utviklingsmiljø i skyen innebærer. Hvilke fordeler kan vi oppnå ved å benytte et utviklingsmljø i skyen? Hvorfor kan det være en god idé for en bedrift å ha et helhetlig syn på utvikling og videreutvikling av kode der «continuous delivery» er noe man strekker seg etter?

Hensikten med emnet er å gi studenten en dypere erfaring i å mestre helheten i et større prosjekt, med vekt på anvendelse av en smidig metode: Scrum. Scrum er et smidig prosessrammeverk for å utvikle innovative produkter og tjenester, spesielt egnet for programvareutvikling. Gjennom en prosess for utvikling av en teknisk løsning skal studenten planlegge og gjennomføre en omfattende prosjektcase for en bedrift i en tverrfagelig gruppe, og vil få trening i å bruke moderne agile teknikker og verktøy underveis.

Emnet skal gjøre studenten kjent med strategier og metoder med særlig vekt på undersøkelser som har relevans for informasjonsteknologibransjen. Forskningsundersøkelser er en syklisk prosess der tilnærminger er justert og raffinert over tid.

Målet med dette emnet er å gi studentene en grunnleggende forståelse av forskning som en konseptuell, empirisk og praktisk tilnærming til å samle ny innsikt og kunnskap innen informasjonsteknologi. Undervisningen fokuserer på anvendt forskning innen informasjonssystemer og informatikk og presenterer studentene for relevante metoder fra dette domenet, sammen med deres muligheter og begrensninger.

Emnet er et støtteemne til hovedprosjektet, primært i forhold til utvikling av undersøkelsesstrategi, anvendelse av hensiktsmessige metoder for datainnsamling og rapportskriving.

I dette emnet får studentene yrkeserfaring ved å gjennomføre et IT-prosjekt i en bedrift. Studentene skal demonstrere bred kunnskap om sentrale temaer og teorier, samt vise ferdigheter i metode, bruk av verktøy og teknologier innenfor fagområdet. Prosjektet gjennomføres i grupper og resultatet av arbeidet dokumenteres i en prosjektrapport. Prosjektleveransen defineres og utvikles i samråd med bedriften, samt at studentene følges opp av en intern veileder ved skolen. Dette emnet bygger også på tidligere emner i bachelorløpet, i form av blant annet kunnskap om utviklingsmetoder, risikohåndtering, prosjektarbeid og prosjektstyring. Utover dette må også studentene regne med å sette seg inn i ny kunnskap relatert til prosjektet de skal gjennomføre. Det kan være knyttet til bruk av programmeringsspråk, metode eller programvare. Emnet har en sterk arbeidslivsrelevans og studentene får reell og nyttig arbeidserfaring i løpet av prosjektperioden.