Innovasjon og forretning­s­utvikling

Emnet gir en introduksjon til vitenskapelige undersøkelser med vekt på anvendelse av kvalitative metoder med det mål at studentene skal danne seg et grunnleggende bilde av samfunnsvitenskapelige forskningsprosesser og derigjennom oppnå et grunnlag for videre arbeid med metodefaget.

Emnet gir en innføring i forskningsprosessen og spesifiserer en problemstilling eller utarbeider et vitenskapelig forankret spørsmål. Videre skal emnet gi en innføring i valget av kvalitative og kvantitative metoder, metoder for datainnsamling, teoriforankring og analyseteknikker. Studentene får også en innføring i akademisk lesing og skriving, kildehåndtering og vurdering av etiske problemstillinger knyttet til forskning.

Bedriftsøkonomi er læren om bedriftens interne og eksterne forhold. Målsetningen er å treffe gode beslutninger og forstå hvordan ressurser best brukes til å oppnå målsetningene til bedriften. Dette kurset gir en bred innføring i bedrifters rolle i økonomien og i samfunnet, samt en oversikt over sentrale teorier, metoder og modeller. Det legges vekt på å vise hvordan flere av disse teoriene, metodene og modellene kan anvendes i økonomisk styring av en bedrift.

Bedriftsøkonomi omfatter de tradisjonelle bedriftsøkonomisk analyse emnene (regnskap, økonomistyring og finans), men også organisasjonsfag, markedsføring og foretaksstrategi. Hensyn tatt til kunder, omgivelsene for øvrig, og økonomisk lønnsomhet innenfor rammene av bærekraft, tydeliggjør hvordan ulike bedriftsøkonomiske emner henger sammen, både for å inspirere til videre læring og for å gi relevant tverrfaglig forståelse.

Gjennom innovasjon kan bedrifter utvikle nye produkter og tjenester som møter kundenes stadig skiftende behov og forventninger. Et godt utviklet og implementert innovasjonsstrategi muliggjør kontinuerlig tilpasning til skiftende markedsforhold og kan skape konkurransefortrinn ved å øke effektiviteten, redusere kostnader og skape unike løsninger. I tillegg gir fokus på innovasjon bedriftene evnen til å tilpasse seg raskt i en stadig mer teknologidrevet og globalisert forretningsverden.

Emnet gir en teoretisk og praktisk innføring i innovasjonsstrategi og dens plass i overordnet foretaksstrategi. Videre gir emnet en teoretisk og praktisk forståelse av innovative forretningsmodeller, strategiprosessen, strategiutvikling og implementering. Emnet bygger videre på diskusjoner rundt tema som omhandler å starte nye virksomheter, samt innovasjon.

Du kan lese mer om dine valgmuligheter i dette semesteret

https://kristiania.no/for-studenter/valgemner-og-praksis-4/

Emnet gir en innføring i kvantitative konsepter og analysemetoder som er sentrale for empirisk samfunnsvitenskapelig forskning og dermed for å produsere troverdig kunnskap i det praktiske liv. Hensikten med kurset er å lære studentene å innhente, behandle og analysere data og tolke og forstå resultatene fra forskjellige statistiske analyseteknikker, samt formidle denne kunnskapen. Følgende statistiske analyseteknikker er de viktigste:

• Beskrivende statistikk
• Kji-kvadrattesten
• Korrelasjonsanalyse
• Variansanalyse
• Enkel regresjonsanalyse

Videre vil analyseteknikker som multippel regresjonsanalyse, clusteranalyse og faktoranalyse bli demonstrert.

Emnet vil omhandle følgende tema:

• Hva er samfunnsøkonomi?
• Produksjon og produkttilbud
• Etterspørsel etter konsumgoder
• Elementær markedsøkonomi
• Monopol og monopolistisk konkurranse
• Regulering av markeder og fordelingspolitikk
• Kollektive goder og eksterne virkninger
• Arbeidsmarkedet
• Innføring i makroøkonomiske begreper
• Nasjonalregnskapet og det økonomiske kretsløpet
• Økonomisk vekst og verdiskaping i et land
• Makroøkonomisk modell (enkel Keynes-modell)
• Handel og internasjonal økonomi
• Økonomisk politikk og stabiliseringspolitikk
• Finans- og gjeldskrisene

Bacheloroppgaven er et selvstendig arbeid der studentene skal benytte kunnskap og ferdigheter de har opparbeidet seg i løpet av bachelorgraden. Bacheloroppgaven skal ha en tydelig problemstilling som skal besvares i oppgaven. Videre skal studentene presentere funn fra arbeidet og diskutere funnene opp mot teori. Bacheloroppgaven er et akademisk arbeid og skal enten være 1) en empirisk oppgave med innsamling av data, 2) en teoretisk oppgave eller 3) en prosjektoppgave.

1. Empirisk oppgave

I en empirisk oppgave skal studentene benytte seg av kvalitativ eller kvantitativ metode for å besvare problemstillingen. Under presenteres eksempler på metoder som kan benyttes i en bacheloroppgave.

Anonyme spørreundersøkelser

• Ved bruk av spørreskjema som metode må studenten(e) benytte program for spørreskjemaer som ikke samler inn IP- adresse, for eksempel Nettskjema.
• Det må ikke samles inn informasjon som kan koble svarene til en person, for eksempel kan ikke e-postadresser eller navn samles inn i spørreskjemaet.

Bruk av eksisterende data

• Studenten(e) kan benytte seg av eksisterende data som grunnlag for analysen, for eksempel datasett som er allment tilgjengelig.
• Bacheloroppgaver kan være en del av større forskningsprosjekt og kan benytte data fra forskningsprosjektet.

Eksperiment

• Ved online eksperiment gjelder de samme reglene for anonymisering som beskrevet under spørreundersøkelser.

Intervju

• Det finnes mange intervju-varianter. De som egner seg best for et bachelor-prosjekt er: strukturerte, semistrukturerte eller fokusgrupper.
• Strukturerte intervju kan gjennomføres «ansikt til ansikt». Det er også mulig å gjennomføre strukturerte intervju elektronisk og anonymt via Nettskjema. Ved bruk av strukturerte intervju forventes det minst 10 intervjuer.
• Ved bruk av semistrukturerte intervjuer som metode forventes det normalt sett mellom 5-10 intervjuer, men færre respondenter (3-4) kan være nok i noen tilfeller, for eksempel ved bruk av ekspertintervjuer.
• Ved bruk av fokusgrupper anbefales minst 2 fokusgrupper med 5-10 deltagere per fokusgruppe.

Observasjon

• Dersom observasjonen er av omfattende art kan den benyttes som hovedmetode, men i mange tilfeller vil det være naturlig å kombinere observasjon med en annen metode.

Tekst/dokument/innholds-analyse

• Tekst/dokument/innholds-analyse som metode innebærer å analysere relevante tekster og/eller dokumenter. Det kan være tekster hentet fra sosiale medier, nettsider, årsrapporter, avisartikler o.l.
• Tekst/dokument/innholds-analyse kan være kvantitativ (ca. 100 analyseenheter anbefales) eller kvalitativ (ca. 8-10 analyseenheter anbefales).

Metodetriangulering

• Det er mulig å benytte flere metoder, for eksempel en kombinasjon av intervju og tekstanalyse. Dersom studenten(e) ikke får tak i tilstrekkelig antall intervjuobjekter, kan dette for eksempel kompenseres for ved å ta med tekstanalyse i tillegg.

2. Teoretisk oppgave

• Studenten(e) kan skrive en teoretisk oppgave hvor en problemstilling analyseres ut fra gjeldende faglitteratur på feltet.
• En teoretisk oppgave bør diskutere minimum 10 forskningsartikler.
• Ved gjennomføring av en teoretisk oppgave forventes det ikke at studentene samler inn annen empiri, men det må foretas en strukturert analyse og diskusjon om funnene i de aktuelle forskningsartiklene.

3. Prosjektoppgave

• En prosjektoppgave innebærer at studentene gjennomfører et praktisk arbeid som skal være til nytte for en bedrift/organisasjon.
• En prosjektoppgave kan for eksempel være å utvikle en strategi, markedsplan, forretningsmodell/plan, salgsstrategi, kommunikasjonsplan/strategi eller lignende.
• Oppgaven må ta utgangspunkt i gjeldende faglitteratur på feltet og innhentet empiri (både primær- og sekundærdata).
• Oppgaven skal ha en diskusjonsdel som diskuterer anbefalingene i oppgaven opp mot faglitteratur på feltet.

Omfang på bacheloroppgaven er 8000-12 000 ord, +/- 10%. Dette gjelder for alle typer bacheloroppgaver (både empirisk, teoretisk og prosjektoppgave).

Tabeller, vedlegg og referanseliste er unntatt ordtelling. Tabeller skrives inn i tekstformat i Word og skal ikke limes inn som skjermbilde. Figurer kan legges inn i bildeformat.

Design thinking er en menneskeorientert måte å jobbe med problemløsning og innovasjon. Det omfatter metode og tankesett som til sammen bidrar til innovative løsninger som møter brukerbehov, er teknologisk mulige og kommersielt levedyktige. Emnet fokuserer på en praktisk analytisk forståelse for hvordan man utvikler og designer tjenestekonsepter. Studentene vil jobbe i team og utvikle en tjenesteprototype relatert til en selvvalgt problemstilling.

Følgende tema vil være sentrale i emnet:

• Forskjellige teorier og innfallsvinkler til samskapt innovasjon.
• Fastsettelse av innovasjonsmål.
• Etnografi og netnography
• Involvering av konsumenter og partnere.
• Ledelse av innovasjonssystemer.
• Verktøy og Metoder for offline og online samskapning.
• Innovasjon utvikling og implementering
• Praksis i å drive et levende nettsamfunn

Kreative ferdigheter og evne til å fasilitere kreative prosesser er essensielt, men ikke nok til å realisere innovasjoner i bedrifter. I møte med organisasjoner er det mange som opplever at de møter hindringer og motstand. En kultur for innovasjon er fundamentalt annerledes fra en som fremhever kostkutting eller optimale driftsmodeller både i teori og praksis.

Dette emnet fokuserer på innovative organisasjonskulturer og søker gjennom teori og praksis å fremme studentenes evne til å analysere og implementere kreativitet i organisasjoner. Siden innovasjon er kompleks, og angår hele virksomheten så vil emnet studere en rekke ulike tverrgående praksiser, prosesser og rammevilkår som alle bidrar til å strukturere, organisere og oppmuntre til innovasjon.

For å adressere den overhengende problemstillingen hvordan designe virksomheter som fremmer kreativitet og innovasjon og endring er sentrale spørsmål i kurset:

• Hvordan analysere og bygge kreative og innovative organisasjonskulturer?
• Hvordan strukturere innovative team
• Hvordan belønne innovasjon?
• Hvordan lede for kreativitet og innovasjon?
• Hvordan forstå organisasjonelle begrensninger og overkomme barrierer

Emnet klargjør det komplekse forholdet mellom innovasjon og bærekraft, sistnevnte forstått i et kombinert økonomisk, sosialt og miljømessig perspektiv. Spesiell oppmerksomhet rettes mot de globale, nasjonale, lokale og organisatoriske perspektivene til problemet, og deres komplekse interaksjoner. Utviklingen av ikke-bærekraftige retninger analyseres og potensielle top-down- og bottom-up-løsninger sammenlignes kritisk. Sosiale, økonomiske og miljø aspekter ved problemet analyseres først hver for seg og deretter sammen. Til slutt bringes den politiske dimensjonen av intervensjon inn i bildet.