Økonomi, teknologi og innovasjon

The purpose of Enterprise Systems courses is to build knowledge and understanding of the various enterprise-wide applications and their use in enterprises. The course provides a basic introduction to ERP, SCM, and CRM systems both technically and organizationally. Emphasis is placed on issues related to the planning, implementation, use and maintenance of enterprise systems. The student will also gain a thorough understanding of the importance business process optimization and business process modelling as a basis for developing and configuring enterprise applications to match business requirements. Using established annotations, techniques, enterprise systems and business process modelling tools, students should be able to configure an enterprise application for small and medium-sized businesses.

Emnet vil omhandle følgende tema:

• Makroøkonomi
• Nasjonalregnskapet
• Produksjon og tilbud
• Etterspørsel, investering og konsum
• Økonomisk aktivitet på kort sikt
• Konjunkturer og økonomisk aktivitet
• Arbeidsmarked og lønnsdannelse
• Lønnsvekst og arbeidsledighet
• Rente og pengepolitikk
• Pengepolitikk etter finanskrisen 2008-2009
• Penger og inflasjon
• Finanspolitikk
• Finansmarkedet

Lurer du på hvordan selskaper som Tesla, Equinor eller Netflix foretar sine investeringsbeslutninger? Hvorfor finansmarkedet reagerer hver gang Elon Musk legger ut en ny Tweet? Hvorfor det plasseres penger i aksjer?

I dette emnet gis en innføring i investerings- og finansieringsanalyser. Det vil bli lagt vekt på temaer som prosjektanalyse, lønnsomhetsberegninger, sammenhengen mellom avkastning og risiko, aksjemarkedet og portefølje teori. Målet med dette emnet er å utruste deg med en verktøykasse slik at du kan vurdere lønnsomheten til en investering, analysere risiko, beregne investorers avkastningskrav, og foreta finansielle beslutninger. Emnet skal også dyrke dine evner til å reflektere over hvordan aksjemarkedet kan påvirke bedrifters investerings- og finansierings beslutninger, samt hvordan bedriftens beslutninger igjen påvirker aksjemarkedet. For å opparbeide deg disse kunnskapene skal du jobbe aktivt med å løse spennende og utfordrende oppgaver som til sammen utgjør fundamentet for å forstå de store sammenhengene.

Du kan lese mer om dine valgmuligheter i dette semesteret

https://kristiania.no/for-studenter/valgemner-og-praksis-4/

Økonomistyring er styring av økonomien i en bedrift. Emnet Økonomistyring drøfter ulike styringsmodeller gjennom måling og kontroll av driftsregnskap, budsjettering og lønnsomhetsanalyser. Emnet er strukturert i tre deler. Del 1 etablerer ulike kostnadsbegreper og kalkulasjonsprinsipper i driftsregnskapet. Del 2 bygger videre med de foregående elementene inn i budsjettering. Til slutt, del 3 vurderer bedriftsøkonomiske beslutningsproblemer og prestasjonsmålinger for oppfølging og kontroll. Emnet bruker en casebasert metode for å gi studentene mulighet til å vurdere realistiske problemstillinger for næringslivet.

Design thinking er en menneskeorientert måte å jobbe med problemløsning og innovasjon. Det omfatter metode og tankesett som til sammen bidrar til innovative løsninger som møter brukerbehov, er teknologisk mulige og kommersielt levedyktige. Emnet fokuserer på en praktisk analytisk forståelse for hvordan man utvikler og designer tjenestekonsepter. Studentene vil jobbe i team og utvikle en tjenesteprototype relatert til en selvvalgt problemstilling.

Dette emnet er en praktisk innføring i dataanalyse med businessanvendelser. Målsetningen er å bruke data til å treffe bedre beslutninger. Emnet er delt inn i en serie av moduler som systematisk bygger opp studentens evne til å bruke data. Studenten lærer hvordan å hente inn data, hvordan å tilrettelegge for analyser, hvordan å anvende ulike teknikker, og hvordan å formidle resultatene. Studenten vil få kjennskap til et stort utvalg av teknikker, inkludert ANOVA, regresjon, eksponentiell utjevning, klyngeanalyse, trebaserte metoder, og nevrale nettverk. Studenten vil hovedsakelig benytte programmet Excel, men det vil også være noe bruk av databaser og innslag av machine learning as a service (MLAAS). Etter endt emne vil studenten være forberedt på å bruke dataanalyse i beslutningsprosesser som er aktuelle i arbeidslivet.

Kreative ferdigheter og evne til å fasilitere kreative prosesser er essensielt, men ikke nok til å realisere innovasjoner i bedrifter. I møte med organisasjoner er det mange som opplever at de møter hindringer og motstand. En kultur for innovasjon er fundamentalt annerledes fra en som fremhever kostkutting eller optimale driftsmodeller både i teori og praksis.

Dette emnet fokuserer på innovative organisasjonskulturer og søker gjennom teori og praksis å fremme studentenes evne til å analysere og implementere kreativitet i organisasjoner. Siden innovasjon er kompleks, og angår hele virksomheten så vil emnet studere en rekke ulike tverrgående praksiser, prosesser og rammevilkår som alle bidrar til å strukturere, organisere og oppmuntre til innovasjon.

For å adressere den overhengende problemstillingen hvordan designe virksomheter som fremmer kreativitet og innovasjon og endring er sentrale spørsmål i kurset:

• Hvordan analysere og bygge kreative og innovative organisasjonskulturer?
• Hvordan strukturere innovative team
• Hvordan belønne innovasjon?
• Hvordan lede for kreativitet og innovasjon?
• Hvordan forstå organisasjonelle begrensninger og overkomme barrierer

Dette er et innføringskurs i foretaksstrategi. Kurset har til hensikt å lære studentene hvordan en strategi bygges opp, og i særdeleshet viktigheten av analyser før man gjør stategiske valg for virksomheten. Kurset skal gjøre studentene i stand til å bidra i bedrifters strategiarbeid.

Hovedtemaer for undervisningen er:

- Foretaksstrategiens fundament

- Strategiformulering; visjon, forretningside og mål

- Analyser av eksterne forhold og interne forhold

- Strategiske beslutninger og iverksetting

- Organisering, evaluering og kontroll av valgt strategi

- Strategi, teknologi og digitalisering

- Grønnstrategi

Bacheloroppgaven er et selvstendig arbeid der studentene skal benytte kunnskap og ferdigheter de har opparbeidet seg i løpet av bachelorgraden. Bacheloroppgaven skal ha en tydelig problemstilling som skal besvares i oppgaven. Videre skal studentene presentere funn fra arbeidet og diskutere funnene opp mot teori. Bacheloroppgaven er et akademisk arbeid og skal enten være 1) en empirisk oppgave med innsamling av data, 2) en teoretisk oppgave eller 3) en prosjektoppgave.

1. Empirisk oppgave

I en empirisk oppgave skal studentene benytte seg av kvalitativ eller kvantitativ metode for å besvare problemstillingen. Under presenteres eksempler på metoder som kan benyttes i en bacheloroppgave.

Anonyme spørreundersøkelser

• Ved bruk av spørreskjema som metode må studenten(e) benytte program for spørreskjemaer som ikke samler inn IP- adresse, for eksempel Nettskjema.
• Det må ikke samles inn informasjon som kan koble svarene til en person, for eksempel kan ikke e-postadresser eller navn samles inn i spørreskjemaet.

Bruk av eksisterende data

• Studenten(e) kan benytte seg av eksisterende data som grunnlag for analysen, for eksempel datasett som er allment tilgjengelig.
• Bacheloroppgaver kan være en del av større forskningsprosjekt og kan benytte data fra forskningsprosjektet.

Eksperiment

• Ved online eksperiment gjelder de samme reglene for anonymisering som beskrevet under spørreundersøkelser.

Intervju

• Det finnes mange intervju-varianter. De som egner seg best for et bachelor-prosjekt er: strukturerte, semistrukturerte eller fokusgrupper.
• Strukturerte intervju kan gjennomføres «ansikt til ansikt». Det er også mulig å gjennomføre strukturerte intervju elektronisk og anonymt via Nettskjema. Ved bruk av strukturerte intervju forventes det minst 10 intervjuer.
• Ved bruk av semistrukturerte intervjuer som metode forventes det normalt sett mellom 5-10 intervjuer, men færre respondenter (3-4) kan være nok i noen tilfeller, for eksempel ved bruk av ekspertintervjuer.
• Ved bruk av fokusgrupper anbefales minst 2 fokusgrupper med 5- 10 deltagere per fokusgruppe.

Observasjon

• Dersom observasjonen er av omfattende art kan den benyttes som hovedmetode, men i mange tilfeller vil det være naturlig å kombinere observasjon med en annen metode.

Tekst/dokument/innholds- analyse

• Tekst/dokument/innholds- analyse som metode innebærer å analysere relevante tekster og/eller dokumenter. Det kan være tekster hentet fra sosiale medier, nettsider, årsrapporter, avisartikler o.l.
• Tekst/dokument/innholds-analyse kan være kvantitativ (ca 100 analyseenheter anbefales) eller kvalitativ (ca 8 - 10 analyseenheter anbefales).

Metodetriangulering

• Det er mulig å benytte flere metoder, for eksempel en kombinasjon av intervju og tekstanalyse. Dersom studenten(e) ikke får tak i tilstrekkelig antall intervjuobjekter, kan dette for eksempel kompenseres for ved å ta med tekstanalyse i tillegg.

2. Teoretisk oppgave

• Studenten(e) kan skrive en teoretisk oppgave hvor en problemstilling analyseres ut fra gjeldende faglitteratur på feltet.
• En teoretisk oppgave bør diskutere minimum 10 forskningsartikler.
• Ved gjennomføring av en teoretisk oppgave forventes det ikke at studentene samler inn annen empiri, men det må foretas en strukturert analyse og diskusjon om funnene i de aktuelle forskningsartiklene.

3. Prosjektoppgave

• En prosjektoppgave innebærer at studentene gjennomfører et praktisk arbeid som skal være til nytte for en bedrift / organisasjon.
• En prosjektoppgave kan for eksempel være å utvikle en strategi, markedsplan, forretningsmodell /plan, salgsstrategi, kommunikasjonsplan /strategi eller lignende.
• Oppgaven må ta utgangspunkt i gjeldende faglitteratur på feltet og innhentet empiri (både primær- og sekundærdata).
• Oppgaven skal ha en diskusjonsdel som diskuterer anbefalingene i oppgaven opp mot faglitteratur på feltet.

Omfang på bacheloroppgaven er 8000 - 12 000 ord, +/- 10%. Dette gjelder for alle typer bacheloroppgaver (både empirisk, teoretisk og prosjektoppgave).

Tabeller, vedlegg og referanseliste er unntatt ordtelling. Tabeller skrives inn i tekstformat i Word og skal ikke limes ikke som skjermbilde. Figurer kan legges inn i bildeformat.