Psykologi og psykisk helse

Emnet vil ha hovedfokus på hjernens funksjon og struktur. Dette inkluderer de nevrobiologiske prosessene som er grunnlaget for menneskets psykologiske funksjoner og atferd, samt psykopatologiske og mentale tilstander. Emnet omhandler blant annet hjernens og nervesystemets oppbygning, signaloverføring og psykofarmakologi, sansning, emosjoner og høyere kognitive prosesser, herunder læring og hukommelse.

Kognitiv psykologi er studiet av mentale prosesser som oppmerksomhet, hukommelse, språk, persepsjon, sansning, bevissthet, beslutningstaking, handlinger, motivasjon, emosjoner og problemløsning. I emnet lærer studenten om prosessene som ligger bak hvordan vi tar til oss, tolker, bearbeider, bruker og bevarer informasjon. Emnet vil omhandle studier av både generelle kognitive funksjoner samt individuelle forskjeller i kognisjon.

Forskningsmetode står sentralt i akademisk virksomhet, og emnet har som formål å utruste studenten med kunnskap for å selvstendig kunne benytte slike metoder. Emnet tar for seg både kvalitative og kvantitative vitenskapelige metoder og forutsetningene for å anvende distinkte metoder i psykologiske undersøkelser. Studentene lærer om mulighetene og begrensningene til ulike kvalitative og kvantitative metoder, og jobber aktivt med å forstå og evaluere andres vitenskapelige arbeider. Emnet omfatter strategier for forskningsdesign, datainnsamling og analysearbeid og legger vekt på etiske og praktiske hensyn en forsker må ivareta. Ved fullført emne er studentene i stand til å benytte kvantitative og kvalitative metoder til å sammenstille, analysere og tolke data.

Abnormal psykologi omhandler psykopatologi, læren om det vi kaller psykiske lidelser. Emnet gir en innføring i kjennetegn ved psykiske lidelser blant barn og voksne og de biologiske, psykologiske og sosiale faktorene som kan bidra til utviklingen av og opprettholdelse av psykiske lidelser. Det legges særlig vekt på sentrale trekk, utbredelse, forløp, og komorbiditet. Videre tar emnet for seg både hvordan psykisk helse kan fremmes og hvordan psykiske lidelser kan forebygges på individ-, gruppe og samfunnsnivå. Emnet gir i forlengelse av dette, et innblikk i relevante metoder som benyttes i utredning, forebygging og behandling av psykiske lidelser, med utgangspunkt i ulike teoretiske perspektiver.

Du kan lese mer om dine valgmuligheter i dette semesteret

https://kristiania.no/for-studenter/valgemner-og-praksis-4/

Arbeids- og organisasjonspsykologi omhandler psykologiske faktorer og prosesser som har relevans for aktører i arbeidslivet, fra ansatte til ledere, bedrifter og organisasjoner. Arbeidsplassen er en arena for både mestring og suksess, men også stress, konflikter, og store omveltninger. Emnet gir en innføring i sentral teori, empiri og metoder innen temaer tilknyttet den enkelte arbeidstaker, så vel som til større grupper som gruppebaserte prosjekter, bedrifter og organisasjoner.

Emnet har fokus på de utviklingsstiene som skiller seg fra normal utvikling både nevrologisk og atferdsmessig. Det rettes søkelys mot utviklingsforstyrrelser, herunder nevroutviklingsforstyrrelser som språk- og lærevansker, autismespekterforstyrrelser og oppmerksomhetsforstyrrelser. Emnet tar også for seg atferdsvansker og psykopatologi, og gir herunder en innføring i de vanligste emosjonelle vanskene hos barn og unge. Emnet har i tillegg et fokus på relasjonsbygging med barn og unge, og ulike tiltak som kan iverksettes hos barn og unge med vansker.

Statistisk analyse omfatter forskningsmetoder som benytter seg av tallmateriale for å beskrive og trekke slutninger om forhold og egenskaper i verden. Innen psykologi benyttes statistisk analyse for å kunne danne tydelige bilder om hvordan egenskaper, trekk, og andre psykologiske variabler er representert i enten utvalg eller i en populasjon. Sentralt for statistisk analyse står slutningsstatistikk, som har formål om å generalisere kunnskap fra utvalg til den aktuelle populasjonen.

Emnet tar for seg utredningsmetoder for deskriptiv statistikk, som gjennomsnitt, median, standardavvik, korrelasjonsdesign og regresjonsanalyser. Videre tar emnet for seg sentrale tilnærminger innen slutningsstatistikk, som t-test, variansanalyse og tilhørende signifikanstesting, som har som formål å avdekke om tilgjengelige data kan generaliseres til en større populasjon.

Pedagogisk psykologi omhandler de psykologiske og pedagogiske prosessene som ligger til grunn for læring. I emnet vil studentene lære om skolen som institusjon og sosialiseringsarena. Emnet omhandler hvilke faktorer som kan fremme og hemme læring, og hva som ligger til grunn for gode læringsmiljø og motivasjonsprosesser. Videre tar emnet blant annet for seg skolens funksjon, pedagogisk-psykologisk arbeid og forebyggende tiltak knyttet til mobbing.

Emnet bygger videre på grunnleggende kunnskap fra utviklingspsykologi, kognitiv psykologi, sosialpsykologi og personlighetspsykologi.

Bacheloroppgaven er en avsluttende oppgave der studentene skal enten (a) gjennomføre et empirisk prosjekt og skrive en forskningsartikkel, eller (b) gjennomføre et strukturert litteratursøk og skrive en litteraturstudie. Målet er at studentene skal fremvise kunnskap ved å utrede psykologisk teori, samt demonstrere analytiske ferdigheter ved å definere og besvare en konkret problemstilling.