Slik blir du kreatør

Vurderer du et kreativt studium, eller har du kanskje allerede begynt på et og lurer på hvilke muligheter som finnes på arbeidsmarkedet?

Akkurat der du er nå, var Fredrik Bjørn og Simen Frogner for omtrent ti år siden, da de studerte ved Westerdals (som nå er en del av Kristiania). I dag er de kreative ledere og partnere i WAL.

Et byrå i vekst

Da Fredrik og Simen begynte som AD og tekstforfatter i WAL, besto byrået av 20 ansatte. Med årene har byrået satset mer og mer på kreativitet, og den kreative avdelingen har vokst.

– Da vi startet her, var vi tre kreatører og en designer. I dag er vi åtte-ni kreatører, 12 designere og en innholdsavdeling på åtte personer med innholdskreatører, tekstforfattere og filmfolk, forteller Fredrik.

• Les mer om Bachelor i Art Direction
• Les mer om Bachelor i tekst og skribent

WAL har nå 80 ansatte. Det knyttes stadig nye kreative talenter til teamene, og i dag er Simen og Fredrik blant dem som har ansvar for å ansette unge, lovende kreatører.

– Skal du lykkes som kreatør er den viktigste egenskapen at du har evnen til å tenke ut originale ideer, sier Fredrik.

– Jobb med mappen din

En god kreatør er også en god strateg. Det holder ikke å finne på kreative sprell, du må også være i stand til å sette ideene inn i en større plan og se de store linjene, tenke langsiktig samt være kjent med målgrupper og kundens behov og utfordringer.

– Dyktige kreatører er også flinke til å gjøre en idé rein. Det betyr at du kan gjøre den tydelig og enkel og ikke falle for fristelsen til å legge til masse elementer som vanner ut ideen og gjør kommunikasjonen rotete, sier han.

Det holder ikke å finne på kreative sprell, du må også være i stand til å sette ideene inn i en større plan.

Jakter du på en kreatørjobb er også mappen viktig. Den blir en slags manifestering av det som er nevnt over, og bør også holdes ren og enkel.

– Vi møter ofte studenter på mappevisning, og en del har fylt mappaenmed alle ideer de har. De vil gjerne vise oss mest mulig, men vis heller frem tre gode, gjennomarbeidede ideer enn åtte som er sånn passe, er rådet fra Fredrik og Simen.

Fra Westerdals til WAL

For Simen og Fredrik startet karrieren og samarbeidet på Westerdals, som i dag er en del av Kristiania. Fredrik utdannet seg til AD og Simen til tekstforfatter, og de gikk ut av skolen med ett års mellomrom. Simen i 2013 og Fredrik i 2014.

– Jeg var i praksis i Los&Co og fikk tilbud om å bli der, og det gjorde jeg i tre år, sier Simen.

– Og jeg var i praksis i DDB og etter dette freelancet jeg med stort og smått i et år mens jeg jaktet på jobb. Det fikk jeg i et byrå på Hamar, der jeg ble i ett år, sier Fredrik.

De to holdt kontakten underveis og leflet med tanken om at de en vakker dag skulle jobbe sammen. Så, endelig, bød endelig anledningen seg.

– Mens jeg jobbet i Los&Co ble jeg kjent med Herman, som er byråleder i WAL. Han ville ha meg med i WAL, og jeg tipset om Fredrik. Etter litt om og men endte vi opp som det første kreative teamet i WAL, forteller Simen.

Starter med en idémyldring

Arbeidsdagen som kreatør er variert, men ofte ser den omtrent slik ut:

– Vi får overlevert en oppgave fra en rådgiver. Rådgiveren er den i byrået som har tettest kontakt med kundene og gir overordnede strategiske råd, sier Fredrik.

• Sollin sæle gjør suksess som kreatør: – Dette er kanskje verdens mest hemmelige yrke

Når kunden kommer til byrået med en brief, er en av oppgavene til rådgiveren å trekke ut essensen av denne oppgaven, samt ta strategiske valg. Deretter går jobben videre til kreatørene.

– Fredrik og jeg setter oss så inn i et rom der vi jobber ut ideer. Dette gjøres ofte på en stor tavle, og vi er gjennom noen ulike faser og prinsipper. I starten er hensikten å «åpne opp» og klekke ut så mange ideer som mulig, sier Simen.

Mange dårlige og noen gode ideer

I denne fasen er alt lov, og de fleste ideer er ifølge Simen og Fredrik ganske elendige. Disse forkastes, og så jobbes det videre med de som kan ha noe ved seg.

– Vi tar noen avsjekker med rådgiver underveis for å sjekke at ideene faktisk løser oppgaven vi har fått. Deretter presenterer vi ideene for kunden, som forhåpentligvis gir tommel opp for én av dem, sier Fredrik.

Etter dette går kreatørene inn i produksjonsfasen. Denne kan dreie som om alt fra å lage en radiospot eller en boardskampanje på T- banestasjon til en reklamefilm eller et pr-stunt.

– Vi som kreatører er med fra start til slutt, og når ideen produseres, jobber vi ofte med eksterne produksjonsmiljøer, sier de.

Hva er en kreatør?

Hvis du er på leting etter en kreativ vei å gå, lurer du kanskje på hva en kreatør er. Dette er ingen beskyttet tittel, og den kan nok oppleves som litt diffus.

– Supertenkelt forklart er en kreatør en som utvikler ideer og konsepter for merkevarer, organisasjoner og andre som skulle trenge det. Tradisjonelt sett er en kreatør en tekstforfatter eller en AD, sier Fredrik.

Ofte jobber kreatørene sammen i kreatørteam, slik Fredrik og Simen gjør. Bakgrunnen har de gjerne fra kreative studier, som på en eller annen måte handler om historiefortelling.

Supertenkelt forklart er en kreatør en som utvikler ideer og konsepter for merkevarer, organisasjoner og andre som skulle trenge det.

– En kreatør kan ha bakgrunn som alt fra gartner til slakter, men sikter du deg inn mot tekst eller AD er du nok bedre stilt enn gartneren og slakteren – med all respekt for gartnere og slaktere, sier de.

– I noen byråer og kreative miljøer ansetter de også kreatører som har en annen kreativ bakgrunn. Det er ingen fasitsvar her.

Her er Kristianias kreatør-utdanninger

Tror på bedre tider

Når du velger studier, er jobbmuligheter i fremtiden gjerne noe du vurderer. Så hvordan ser fremtiden i denne bransjen ut?

Dette har Simen og Fredrik et velpolert og kjapt svar på.

– Alle byråer kommer til å gjøre det veldig bra, alle studenter fra alle skoler vil gå rett inn i drømmejobben og reklame blir det som løser både konflikter og klimakrise. Akk – hadde det bare vært så vel, sier de.

For fremtiden er det som alltid vanskelig å spå, men litt synsing våger de seg likevel på. Og de legger ikke skjul på at de siste årene har vært litt tøffe.

– Det har vært noen tørre år for verden generelt, og dette har gitt ringvirkninger også i norsk økonomi og reklamebransje. Budsjettene har krympet og mange byråer har hatt det tøft, sier de.

Men selv om verden fortsatt er urolig, ser de tegn på at økonomien bedrer seg, og de har tro på at ting går den rette veien.

Underholdende reklame eller støy

De tror kreativ historiefortelling fortsatt kommer til å være kjernen i god og effektiv reklame, men at den endrer form i takt med samfunnet og teknologien.

– For 15-20 år siden var reklame noe folk flest syns var ganske ålreit og underholdende, men med inntoget av pre-rolls som man ikke kan klikke bort, slitsom og ofte dårlig reklame i feeden og reklame som omtrent forfølger deg hvis du har sett på et par sko på nett, syns mange at reklame bare er støy. Og det er forståelig, sier Simen og Fredrik.

For 15-20 år siden var reklame noe folk flest syns var ganske ålreit og underholdende.

De tror gode reklamefilmer fortsatt vil ha livets rett, men at all støyen og reklametrettheten gjør at kreatørene må finne andre måter å skape begeistring på. Hvordan de skal gjøre det, må fremtidens kreatører finne ut av.

– Det kan være en ny tjeneste som faktisk hjelper målgruppen, en uvanlig printannonse, et stunt eller noe helt annet som målgruppen legger merke til og engasjerer seg i, avslutter Fredrik og Simen.