Arbeidspsykologi

Forskningsmetode står sentralt i akademisk virksomhet, og emnet har som formål å utruste studenten med kunnskap for å selvstendig kunne benytte slike metoder. Emnet tar for seg både kvalitative og kvantitative vitenskapelige metoder og forutsetningene for å anvende distinkte metoder i psykologiske undersøkelser. Studentene lærer om mulighetene og begrensningene til ulike kvalitative og kvantitative metoder, og jobber aktivt med å forstå og evaluere andres vitenskapelige arbeider. Emnet omfatter strategier for forskningsdesign, datainnsamling og analysearbeid og legger vekt på etiske og praktiske hensyn en forsker må ivareta. Ved fullført emne er studentene i stand til å benytte kvantitative og kvalitative metoder til å sammenstille, analysere og tolke data.

Arbeids- og organisasjonspsykologi omhandler psykologiske faktorer og prosesser som har relevans for aktører i arbeidslivet, fra ansatte til ledere, bedrifter og organisasjoner. Arbeidsplassen er en arena for både mestring og suksess, men også stress, konflikter, og store omveltninger. Emnet gir en innføring i sentral teori, empiri og metoder innen temaer tilknyttet den enkelte arbeidstaker, så vel som til større grupper som gruppebaserte prosjekter, bedrifter og organisasjoner.

Emnet skal gi en innføring i team og gruppepsykologi, og ledelse av team. Studentene får en grunnleggende innføring i hvordan man kan tilrettelegge for gode team-og gruppeprosesser med særlig fokus på ledelse, læring, prestasjoner og samhandling. Sentrale spørsmål og temaer som tas opp er: Hva kjennetegner velfungerende grupper og team? Hvordan tilrettelegge for gruppepsykologisk trygghet og god gruppedynamikk? Hvordan håndtere og forebygge konflikter i team? Hvordan tilrettelegge for Kreative gruppeprosesser, co-creating og samskaping?

Du kan lese mer om dine valgmuligheter i dette semesteret

https://kristiania.no/for-studenter/valgemner-og-praksis-4/

Kognitiv psykologi er studiet av mentale prosesser som oppmerksomhet, hukommelse, språk, persepsjon, sansning, bevissthet, beslutningstaking, handlinger, motivasjon, emosjoner og problemløsning. I emnet lærer studenten om prosessene som ligger bak hvordan vi tar til oss, tolker, bearbeider, bruker og bevarer informasjon. Emnet vil omhandle studier av både generelle kognitive funksjoner samt individuelle forskjeller i kognisjon.

Statistisk analyse omfatter forskningsmetoder som benytter seg av tallmateriale for å beskrive og trekke slutninger om forhold og egenskaper i verden. Innen psykologi benyttes statistisk analyse for å kunne danne tydelige bilder om hvordan egenskaper, trekk, og andre psykologiske variabler er representert i enten utvalg eller i en populasjon. Sentralt for statistisk analyse står slutningsstatistikk, som har formål om å generalisere kunnskap fra utvalg til den aktuelle populasjonen.

Emnet tar for seg utredningsmetoder for deskriptiv statistikk, som gjennomsnitt, median, standardavvik, korrelasjonsdesign og regresjonsanalyser. Videre tar emnet for seg sentrale tilnærminger innen slutningsstatistikk, som t-test, variansanalyse og tilhørende signifikanstesting, som har som formål å avdekke om tilgjengelige data kan generaliseres til en større populasjon.

Ledelse er et sentralt tema innen organisasjonspsykologi. I løpet av emnet vil studentene få innføring i den historiske utviklingen av ledelsesteorier med fokus på de sentrale og moderne teoriene på ledelse. På bakgrunn av dette vil studenten få innsikt i hvordan forskning på og forståelse av ledelse har utviklet seg over tid. Samlet sett vil det gi studenten et variert blikk på det komplekse fenomenet som ledelse utgjør. Videre vil studenten få innføring i leder- og ledelsesutvikling. Leder- og ledelsesutvikling har som formål å utvikle individer eller grupper til å kunne utøve mer effektiv ledelse. I løpet av emnet skal studentene få en dypere forståelse av forskning på lederutvikling samt hvilke momenter som øker sannsynligheten for at organisasjoner kan gjennomføre vellykket lederutvikling.

I emnet helsefremmende ledelse lærer studentene hvorfor og hvordan organisasjoner bør utvikle sunne prestasjonskulturer og skape helsefremmende arbeidsmiljøer gjennom strategisk helseledelse.

Arbeidsgivere er unikt posisjonert til å påvirke sine medarbeidere og forbedre deres mentale og fysiske helse gjennom ulike tiltak på arbeidsplassen. Det er dokumentert at en sunn og trygg arbeidsstyrke også kan gi virksomheter konkurransefortrinn. I helseledelse skal studentene lære om hvordan individuelle drivere som mental og fysisk helse, motivasjon og jobbtilfredshet er blant hovedmotorene i enhver vellykket virksomhet, og undersøke sammenhenger mellom individuelle drivere og organisasjonskultur. Studentene skal lære om helsefremmende tiltak som kan styrke ansattes relasjoner, som viser seg å være gunstig for effektivt team-arbeid, og medarbeidernes mentale og fysiske helse. Emnet hviler på litteratur fra helsevitenskapen, organisasjonsteori, ledelsesteori, markedsføring og merkevarebygging.

Bacheloroppgaven er en avsluttende oppgave der studentene skal enten (a) gjennomføre et empirisk prosjekt og skrive en forskningsartikkel, eller (b) gjennomføre et strukturert litteratursøk og skrive en litteraturstudie. Målet er at studentene skal fremvise kunnskap ved å utrede psykologisk teori, samt demonstrere analytiske ferdigheter ved å definere og besvare en konkret problemstilling.